EØS-portvokterne

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke om det eksisterer en helhetlig forvaltning av EØS-regelverkets prinsipp om oppholdsrett for EØS-borgere i offentlig forvaltning, i et gitt distrikt i Norge på et gitt tidspunkt (våren til høsten 2015). Med oppholdsrett menes retten til å oppholde seg og arbeide i Norge uten oppholdstillatelse under visse rammebetingelser gitt av EØS-avtalen. Med innføringen av denne ordningen ble det ordinære systemet med oppholdstillatelser for EØS-borgere erstattet med en ordning hvor offentlige ansatte (såkalte ”EØS-portvakter”) skal foreta en kontinuerlig vurdering av om EØS-borgernes oppholdsrett er til stede. Portvokterne bestemmer således hvem som får tilgang til offentlige goder og utvidede rettigheter i Norge og hvem som skal avvises.

Portvokterne jeg har identifisert og intervjuet i forbindelse med denne studien er ansatte i utlendingsseksjonen i politiet, NAV forvaltning, NAV Eures, NAV lokal og Skatteetaten. Studiet har vært gjennomført som en kvalitativ studie hvor jeg gjennom gruppeintervju (5 grupper á 2-5 informanter), observasjonsstudier og dokumentstudier har undersøkt hvordan offentlige ansatte på lokalt plan opplever å arbeide med vurderinger av EØS-borgeres oppholdsrett etter EØS-regelverket. Ved bruk av tematisk koding av mine empiriske data har jeg identifisert fem hovedutfordringer for EØS-feltet; 1) Informantene opplever at rammeverket (lov- og regelverk, rundskriv og praksisnotater) de har tilgjengelig på EØS-feltet er uklart og mangelfullt, noe som åpner opp for at 2) vurderingene de tar baseres på utstrakt bruk av skjønn. 3) Portvokterne mangler også innsikt i hvordan andre portvoktere foretar vurderinger av oppholdsrett og er usikre på om det gjøres like vurderinger både innad i egen etat og i ulike etater. 4) I tillegg finner jeg en uklar ansvarfordeling mellom politiet og NAV hva gjelder ansvaret for å vurdere oppholdsrett, og jeg finner 5) manglende formell koordinering og samarbeid mellom portvokterne på lokalt plan. Jeg har valgt å bruke implementeringsteori og teori om bakkebyråkrati i denne oppgaven i forhold til tolkning av funnene.

Studien viser at EØS-feltet oppleves som fragmentert og uklart for portvokterne. Portvokterne har betydelig definisjonsmakt når det gjelder hvordan de tolker lov- og regelverk, og det er ikke uvanlig at bakkebyråkrater implementerer politikk som er vedtatt på overordnet plan på ulik måte både i og mellom etater. Mine funn viser at det er nødvendig med koordinering av EØS-feltet slik at vi sikrer en bedre arbeidshverdag for de ansatte, og også fordi likebehandlingsprinsippet av EØS-borgere som unionsborgerdirektivet er bygget på skal ivaretas av norsk offentlig forvaltning.