Relasjonsledelse og måloppnåelse i skolen

Abstract

I denne oppgaven har målet mitt vært å finne ut om høy relasjonskompetanse hos rektorer fører til høy måloppnåelse. Jeg har også vært interessert i å finne ut hvordan de ulike dimensjonene innen relasjonskompetanse eventuelt henger sammen med måloppnåelse hver for seg og hvilke som korrelerer sterkest med måloppnåelse. Min undersøkelse har vært kvantitativ, og utvalget mitt har vært 103 rektorer som jobber på grunnskoler i Vest-Agder. Jeg har skrevet denne oppgaven med utgangspunkt i Jan Spurkeland sin teori om relasjonsledelse, og jeg har definert relasjonskompetanse utfra hans radarhjul med 14 dimensjoner.Jeg har i min undersøkelse bygget på Spurkeland sin forskning, men tatt den ett skritt videre og gått inn i en spesifikk gruppe ledere (rektorer) for å se på sammenhengen mellom relasjonskompetanse og måloppnåelse i skolen. Spørreundersøkelsen min bygger også på Spurkeland sine indikatorer, men jeg har laget egne kontekstuavhengige indikatorer for måloppnåelse der jeg skiller mellom overordnede vedtatte mål og enhetens egne mål. Datamaterialet mitt viser at relasjonskompetanse har stor sammenheng med måloppnåelse i skolen. Det er i tråd med Spurkeland sin teori om relasjonsledelse og hans forskning på området. v Det Spurkeland ikke har sagt noe om, men som jeg har undersøkt, er hvordan sammenhengen mellom de ulike dimensjonene innen relasjonskompetanse hver for seg henger sammen med måloppnåelse på en spesifikk gruppe ledere, nemlig rektorer. Mine funn viser at dersom man som rektor skal få til høy måloppnåelse totalt sett, må man ha høy relasjonskompetanse. Noen dimensjoner er likevel spesielt viktige. Det er «Resultatorientering», «Kreativitet», «Utvikling/motivasjon», «Prestasjonshjelp», «Menneskeinteresse», «Relasjonsbygging» og «Dialogferdigheter gruppe». Undersøkelsen min blant rektorene i Vest- Agder tilsier at de fleste av disse dimensjonene samsvarer med de dimensjonene rektorene har høyest relasjonskompetanse på. Unntakene er «Resultatorientering», «Utvikling/motivasjon» og «Menneskeinteresse». «Resultatorientering» er rektorene middels gode på, mens «Utvikling/motivasjon» og «Menneskeinteresse» er blant de svakeste dimensjonene hos disse rektorene. Selv om rektorgruppen har relativt høy relasjonskompetanse og måloppnåelse, betyr mine funn totalt sett at den gjennomsnittlige rektoren i Vest-Agder har et potensiale for å høyne måloppnåelsen. Det krever fokus både fra politikere, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjonene, skoleeiere og rektorene selv for å få dette til. Det betyr at skoleeier må sørge for at rektorene får den nødvendige opplæring og trening på dette feltet. Det må spesielt legges vekt på trening og bevisstgjøring når det gjelder resultatorientering, systematisk utvikling, forståelse av motivasjon, interesse for hele mennesket og kunnskapen om den totale kompetansen i kollegiet. Rektorer som virkelig vil utvikle skolen sin må også selv bevisst opparbeide seg både kunnskap om temaet og lære seg metoder for å trene på disse ferdighetene på en systematisk måte. På samme måte må sentrale myndigheter lage en strategi på området som når ut til hele landet, og landets utdanningsinstitusjoner må ta relasjonsledelse inn i sine fagplaner som et supplement til andre typer styringsverktøy.