”Det er både fint og harry” : en sosiolingvistisk undersøkelse av ungdommers bruk av bløte konsonanter i Kristiansand

Abstract

«Det er både fint og harry» - En sosiolingvistisk undersøkelse av ungdommers bruk av bløte konsonanter i Kristiansand Målet med denne undersøkelsen er å finne ut av i hvor stor grad ungdommer i Kristiansand bruker bløte konsonanter, og om det finnes noen forskjeller mellom ulike sosiale grupper når det gjelder bruken av dette språktrekket. Jeg vil forsøke å finne noen forklaringer på hvorfor endringen har skjedd, og hvorfor noen ungdommer fremdeles bruker bløte konsonanter. Jeg har fire spørsmål jeg ønsker å få svar på: - I hvor stor grad holder ungdommene i Kristiansand på de bløte konsonantene? Er de på vei ut av dialekten, slik mange hevder? - Finnes det noen forskjeller mellom kjønnene når det gjelder bruken av bløte konsonanter, og er det forskjell på informanter fra yrkesfaglig og allmennfaglig studieretning? - Er det enkelte ord som holder bedre på de bløte konsonantene enn andre? - Har de bløte konsonantene noen særskilt betydning knyttet til subjektive forhold, som for eksempel språkholdninger, stedlig tilhørighet eller identitetsoppfatning? For å finne svar på spørsmålene over, benyttet jeg meg av både kvalitative og kvantitative metoder for å samle inn data. Jeg brukte et spørreskjema og en bildeundersøkelse – og i tillegg gjennomførte jeg et kvalitativt intervju med seks hovedinformanter. Det er i alt 67 informanter med i undersøkelsen, men 18 av disse representerer barn av innflyttere eller innvandrere, og utgjør dermed en gruppe for seg. Dermed er det 49 informanter som utgjør hoveddelen av informantmengden. Resultatene jeg kom frem til var at de bløte konsonantene i stor grad er på vei bort fra kristiansandsdialekten, ved at de fleste ungdommene oppgir at de bruker flest harde konsonanter. Jeg fant heller ikke noen tydelige forskjeller mellom de sosiale gruppene fordelt etter kjønn og studieretning, og dermed fant jeg ikke noe tydelig gruppemønster for hvem som bruker bløte konsonanter. Forskjellene så heller ut til å ligge på individnivå, og dermed kan det tenkes at kristiansandsdialekten og de bløte konsonantene kan ha en viss betydning knyttet til subjektive forhold, i alle fall for de informantene som bruker bløte konsonanter.