Med den ene foten i frihet og den andre i fengsel : en kvalitativ undersøkelse av innsattes refleksjoner omkring straffegjennomføring i norsk overgangsbolig

Abstract

Hvordan beskriver og reflekterer de domfelte i en overgangsbolig omkring gjennomførelse av straff? Denne oppgaven handler om domfelte i norsk overgangsbolig og hvilke refleksjoner de har knyttet til straffegjennomføring innenfor denne fengselsinstitusjonen. Det ble benyttet individuelle dybdeintervjuer med åtte domfelte for å belyse studiens problemstilling, og informantene var i aldersgruppe 20 - 60 år. Samtlige i utvalget gjennomførte lengre dom på intervjutidspunktet, og flere av de som valgte å delta hadde ulike kriminalitetsbakgrunner som blant annet narkotika, vold, kidnapping, tortur, ulike former for vinningskriminalitet, ulovlig nedlastning, sedelighetsforbrytelser, overtredelser i trafikken eller barnevernssaker. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Kirsti Malteruds systematiske tekstkondendering. Det er benyttet faglitteratur, lovverk og offentlige publikasjoner for å svare på oppgavens problemstilling og ved diskusjon av studiens resultater. Grunnleggende teoretiske verktøy fra Pierre Bourdieus habitusbegrep, Erving Goffmans teori om rollespill og selvpresentasjon og Michel Foucaults hyrdemaktteori er benyttet som teoretiske ressurser i oppgaven. I tillegg har annen faglitteratur og teorier bidratt i drøfting omkring de innsattes opplevelser av straffegjennomføring i overgangsbolig. Informantenes refleksjoner rundt sin straffegjennomføring viste både positive og negative erfaringer, og det fremkom varierende beskrivelser omkring sentrale begrep som straff og frihet. Tre ulike kategorier kom fram av analysen; refleksjoner omkring økt grad av frihet i overgangsbolig, refleksjoner omkring muligheten for oppgjør med seg selv og andre, samt refleksjoner omkring overgangsboligens innvirkning på de domfeltes tilbakeføring til samfunnet. Utvalget så på økt grad av frihet under straffegjennomføring som både utfordrende og rehabiliterende, og flertallet opplevde at det var enklere å oppnå forsoning med andre og seg selv under straffegjennomføring i overgangsbolig enn i øvrige fengsel. I tillegg ble det belyst både positive og negative tanker omkring det å vende tilbake til hverdagen etter straffegjennomføringen. Studien konkluderer med at det var store individuelle forskjeller blant de innsatte i overgangsboligen, noe som bidro til varierende oppfatning av hva informantene opplevde som straff. Flere av informantene opplevde overgangsboligen som et fengsel som i større grad 4 åpnet opp for forberedelse til livet etter straffegjennomføring. Dette innebar at de enklere kunne gjenoppta kontakt med familie, bedre kunne tilrettelegge for bolig, lettere kunne tre inn i skole og arbeid, samt å bedre kunne legge til rette for tiltak som opplevdes som nødvendig for tilbakeføring til samfunnet. Det er behov for mer, både kvantitativ og kvalitativ forskning rundt oppgavens tema, for å gi en bedre forståelse omkring overgangsboligens funksjon.