Med den ene foten i frihet og den andre i fengsel : en kvalitativ undersøkelse av innsattes refleksjoner omkring straffegjennomføring i norsk overgangsbolig
Abstract
Hvordan beskriver og reflekterer de domfelte i en overgangsbolig omkring gjennomførelse av
straff? Denne oppgaven handler om domfelte i norsk overgangsbolig og hvilke refleksjoner de
har knyttet til straffegjennomføring innenfor denne fengselsinstitusjonen. Det ble benyttet
individuelle dybdeintervjuer med åtte domfelte for å belyse studiens problemstilling, og
informantene var i aldersgruppe 20 - 60 år. Samtlige i utvalget gjennomførte lengre dom på
intervjutidspunktet, og flere av de som valgte å delta hadde ulike kriminalitetsbakgrunner som
blant annet narkotika, vold, kidnapping, tortur, ulike former for vinningskriminalitet, ulovlig
nedlastning, sedelighetsforbrytelser, overtredelser i trafikken eller barnevernssaker.
Intervjuene ble analysert ved hjelp av Kirsti Malteruds systematiske tekstkondendering. Det
er benyttet faglitteratur, lovverk og offentlige publikasjoner for å svare på oppgavens
problemstilling og ved diskusjon av studiens resultater. Grunnleggende teoretiske verktøy fra
Pierre Bourdieus habitusbegrep, Erving Goffmans teori om rollespill og selvpresentasjon og
Michel Foucaults hyrdemaktteori er benyttet som teoretiske ressurser i oppgaven. I tillegg har
annen faglitteratur og teorier bidratt i drøfting omkring de innsattes opplevelser av
straffegjennomføring i overgangsbolig.
Informantenes refleksjoner rundt sin straffegjennomføring viste både positive og negative
erfaringer, og det fremkom varierende beskrivelser omkring sentrale begrep som straff og
frihet. Tre ulike kategorier kom fram av analysen; refleksjoner omkring økt grad av frihet i
overgangsbolig, refleksjoner omkring muligheten for oppgjør med seg selv og andre, samt
refleksjoner omkring overgangsboligens innvirkning på de domfeltes tilbakeføring til
samfunnet. Utvalget så på økt grad av frihet under straffegjennomføring som både utfordrende
og rehabiliterende, og flertallet opplevde at det var enklere å oppnå forsoning med andre og
seg selv under straffegjennomføring i overgangsbolig enn i øvrige fengsel. I tillegg ble det
belyst både positive og negative tanker omkring det å vende tilbake til hverdagen etter
straffegjennomføringen.
Studien konkluderer med at det var store individuelle forskjeller blant de innsatte i
overgangsboligen, noe som bidro til varierende oppfatning av hva informantene opplevde som
straff. Flere av informantene opplevde overgangsboligen som et fengsel som i større grad
4
åpnet opp for forberedelse til livet etter straffegjennomføring. Dette innebar at de enklere
kunne gjenoppta kontakt med familie, bedre kunne tilrettelegge for bolig, lettere kunne tre inn
i skole og arbeid, samt å bedre kunne legge til rette for tiltak som opplevdes som nødvendig
for tilbakeføring til samfunnet. Det er behov for mer, både kvantitativ og kvalitativ forskning
rundt oppgavens tema, for å gi en bedre forståelse omkring overgangsboligens funksjon.
Description
Masteroppgave velferdsstudier - Universitetet i Agder 2016