| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg prøvd å få en forståelse av hvordan bestiller- utfører- modellen kan påvirke rammebetingelsene til sonelederne og deres gruppeledere, i hjemmetjenesten i Mandal kommune. Som grunnlag for funn og fakta har jeg brukt en del aktuell litteratur om temaet og jeg har anvendt en kvalitativ metode med intervju, for å få mer fersk data direkte fra dem som er påvirket av endringene.
Endringer i helsetjenesten skjer nesten kontinuerlig. Den ene reformen kommer etter den andre. Reformene oppstår blant annet på grunn av at man merker utfordringer i helsetjenestens væremåte og man ønsker å forebygge at store problemer skal oppstå. For eksempel kan problemene være økonomiske kriser og for lite bemanning av helsepersonell. Av og til kan man se at noen reformer danner grunnlaget for nye reformer igjen.
Innføringen av bestiller- utfører- modellen er noe som har skjedd i mange kommuner i Norge, og er et direkte utspring fra den moderne New Public Management- tankegangen (Rasmussen og Vabø, 2014). Dette er blant annet for å kunne gi brukerne et mer likt og helhetlig tjenestetilbud basert på prinsipper som brukes i private organisasjoner. Tidligere var det mellomlederne i hjemmetjenesten som lagde vedtak til brukerne på grunnlag av faglige vurderinger, nå er det saksbehandlere ved bestillerkontorene som bestemmer hvilken hjelp brukerne skal få. En vesentlig og viktig arbeidsoppgave er dermed fjernet fra mellomledernes skuldre og rammebetingelsene deres er dermed påvirket i den grad at myndigheten deres er blitt svekket. Det er ikke lenger mellomlederne som skal avgjøre hva vedtaket skal si.
Bestiller-utfører- modellen er ikke lenger noe nytt i kommune- Norge. Flere kommuner har tatt i bruk denne metoden i årevis. Bestilleren skal ha et mer helhetlig bilde av alle brukerne i kommunen enn hva utføreren i de aktuelle sonene har.
Hjemmetjenesten har en lang tradisjon for å være de som tar det faglige ansvaret med å fatte vedtak til brukerne. Det har som regel vært erfarne mellomledere med sykepleierutdannelse som har gjort dette. De er ansatte som kan se de mer «skjulte» behovene til hver enkelt bruker. Et brukerbilde er ofte mer sammensatt enn hva første øyekast tilsier. Denne fagbiten som nå er fjernet fra de ulike hjemmetjeneste- sonene gjør at enkelte av lederne merker mindre nærhet til brukerne. Men samtidig som denne distanse- økningen mellom mellomlederne og brukerne viser seg, merkes det også at sonene er lettet fra å måtte prate med brukere og pårørende som er misfornøyd med vedtaket sitt. Dette er nå en oppgave som saksbehandlerne må ta seg av.
4
Samhandlingsreformen som fungerer over hele landet i dag, har gjort at kommunene i Norge har fått økte økonomiske midler ved at en del av budsjettet til sykehusene er fordelt ut til kommunene. Dette fordi at kommunene lettere skal kunne ta seg av nye utfordringer som følger med pasienter som kommer hjem fra sykehusene. Disse økonomiske midlene har dermed ført til økte økonomiske rammebetingelser for mellomlederne, men dette er altså ikke på bakgrunn av bestiller- utfører- modellen.
Mellomlederne i hjemmetjenesten i Mandal kommune må nå samarbeide med saksbehandlerne ved bestillerkontoret. Tidligere var det som sagt mellomlederne som skrev og revurderte vedtakene selv på hver enkelt sone, nå er det ikke slik lenger. Dette har påvirket rammebetingelsene til mellomlederne på den måten at møtevirksomheten med og kontakten med et bestillerkontor er igangsatt. Dette er helt nytt for mellomlederne. Mellomlederne må nå kjenne på at de ikke lenger har «makten» til å være de som tar avgjørelsene om hvordan vedtak skal skrives og utføres. Spesielt sonelederne har kjent på den følelsen av å miste påvirkningskraften med brukerne sine, men dette var helst i begynnelsen da bestillerkontoret ble opprettet. Det ble annerledes da man ble mer vant til den nye situasjonen og ble kjent med dem som skulle behandle vedtakene. «I starten hadde jeg en opplevelse av å miste påvirkning, men har sett de siste årene at vi som utfører har stor påvirkning og at saksbehandlerne er svært lydhøre for våre erfaringer og er avhengig av at vi dokumenterer godt underveis» sier en av sonelederne jeg intervjuet.
Som følge av den nye situasjonen i forvaltningen av helsetjenester i hjemmet i Mandal kommune, har altså rammebetingelsene til mellomlederne blitt påvirket i både større og mindre grad. Den største påvirkningen mellomlederne har merket som direkte årsak av bestiller- utfører- modellen, er at mellomlederne ikke lenger har kontroll og myndighet over innholdet i vedtakene som skrives, deres oppgave er nå å sørge for at vedtakene blir utført på en riktig måte. Det er bestilleren som bestemmer hvordan dette nå skal gjøres. Møtevirksomheten til mellomlederne har også økt som følge av den nylig innførte modellen, og det har også revurderingen av vedtakene. Revurderingene må gjøres oftere enn før i tillegg til at de må være mer nøyaktig utformet, noe som også påvirket rammebetingelsene til mellomlederne. Dette fører til merarbeid for utføreren men det fører også antakeligvis til økt kvalitet for brukeren, noe man kan se på brukerundersøkelser. | nb_NO |
