Kommunikasjon i en pasientorganisasjon Om Psoriasis- og eksemforbundets kommunikasjonspraksis, i lys av ekspertenes vurderinger og medlemmenes forventninger

Abstract

Temaet for denne oppgaven er knyttet til kommunikasjon i en pasientorganisasjon, nærmere bestemt i Psoriasis- og eksemforbundet. Den studerer hvordan Psoriasis- og eksemforbundets kommunikasjonspraksis samsvarer med kommunikasjonsfaglige standarder, og med medlemmenes forventninger. Innledningsvis skisseres et kort bakteppe for Psoriasis- og eksemforbundets virksomhet. Det gis et innblikk i sentrale kjennetegn ved frivillig sektor, og hvilke utfordringer frivillige organisasjoner i dag står overfor. Det presenteres videre et teoretisk rammeverk, som kan bidra til å besvare oppgavens problemformulering. Det er valgt et sosialsemiotisk og retorisk utgangspunkt, der retorikk, multimodal retorisk analyse og strategisk kommunikasjon utgjør sentrale begreper. Selve undersøkelsen består av en tekstanalyse av Psoriasis- og eksemforbundets tre viktigste kommunikasjonskanaler, herunder medlemstidsskriftet Hud & Helse, websiden pefnorge.no og facebooksiden Psoriasis- og eksemforbundet Norge. Det er i tillegg utført en kvalitativ intervjuanalyse av to typer datamateriale, basert på intervju med fire medlemsinformanter og tre kommunikasjonsfaglige eksperter. Funnene som ble avdekket gjennom tekst- og intervjuanalysen, ble til slutt vurdert for å se hvorvidt Psoriasis- og eksemforbundet i dag bruker retorikk som et bevisst kommunikasjonsstrategisk verktøy. Studien fant at Psoriasis- og eksemforbundet med fordel kan styrke sin målgruppetenkning, og at det bør arbeides mer systematisk for å kartlegge hva som er medlemmenes behov og hva som er bakgrunnen for at de tegner medlemskap. Sterkere målgruppetenkning er et godt utgangspunktet for hvilke kommunikasjonstiltak som bør settes inn. Analysen avdekket videre at medlemmene og ekspertene etterspør kvalitetsrettet diagnoseinformasjon, flere pasienthistorier og innhold rundt mestring, tips og råd. Dette bør vektes til fordel for innhold knyttet til organisasjonens ”indre liv”. Det foreslås generelt en dreining i kommunikasjonen fra fokus på organisasjon til diagnose(-r), samt en økt satsing på digitale flater for å tiltrekke yngre målgrupper som søker informasjon på en annen måte enn før.