Kommunikasjon i en pasientorganisasjon Om Psoriasis- og eksemforbundets kommunikasjonspraksis, i lys av ekspertenes vurderinger og medlemmenes forventninger
Abstract
Temaet for denne oppgaven er knyttet til kommunikasjon i en pasientorganisasjon, nærmere
bestemt i Psoriasis- og eksemforbundet. Den studerer hvordan Psoriasis- og eksemforbundets
kommunikasjonspraksis samsvarer med kommunikasjonsfaglige standarder, og med
medlemmenes forventninger.
Innledningsvis skisseres et kort bakteppe for Psoriasis- og eksemforbundets virksomhet. Det
gis et innblikk i sentrale kjennetegn ved frivillig sektor, og hvilke utfordringer frivillige
organisasjoner i dag står overfor. Det presenteres videre et teoretisk rammeverk, som kan
bidra til å besvare oppgavens problemformulering. Det er valgt et sosialsemiotisk og retorisk
utgangspunkt, der retorikk, multimodal retorisk analyse og strategisk kommunikasjon utgjør
sentrale begreper.
Selve undersøkelsen består av en tekstanalyse av Psoriasis- og eksemforbundets tre viktigste
kommunikasjonskanaler, herunder medlemstidsskriftet Hud & Helse, websiden pefnorge.no
og facebooksiden Psoriasis- og eksemforbundet Norge. Det er i tillegg utført en kvalitativ
intervjuanalyse av to typer datamateriale, basert på intervju med fire medlemsinformanter og
tre kommunikasjonsfaglige eksperter. Funnene som ble avdekket gjennom tekst- og
intervjuanalysen, ble til slutt vurdert for å se hvorvidt Psoriasis- og eksemforbundet i dag
bruker retorikk som et bevisst kommunikasjonsstrategisk verktøy.
Studien fant at Psoriasis- og eksemforbundet med fordel kan styrke sin målgruppetenkning,
og at det bør arbeides mer systematisk for å kartlegge hva som er medlemmenes behov og hva
som er bakgrunnen for at de tegner medlemskap. Sterkere målgruppetenkning er et godt
utgangspunktet for hvilke kommunikasjonstiltak som bør settes inn. Analysen avdekket
videre at medlemmene og ekspertene etterspør kvalitetsrettet diagnoseinformasjon, flere
pasienthistorier og innhold rundt mestring, tips og råd. Dette bør vektes til fordel for innhold
knyttet til organisasjonens ”indre liv”. Det foreslås generelt en dreining i kommunikasjonen
fra fokus på organisasjon til diagnose(-r), samt en økt satsing på digitale flater for å tiltrekke
yngre målgrupper som søker informasjon på en annen måte enn før.
Description
Masteroppgave samfunnskommunikasjon- Universitetet i Agder, 2015