| dc.description.abstract | Jeg har undersøkt hvordan etisk refleksjon kommer til uttrykk i barneromanen Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Etisk refleksjon kan komme til uttrykk både gjennom form og innhold. Årsaken til at jeg valgte Tonje Glimmerdal for å undersøke dette, er at jeg opplever at Maria Parr har en usedvanlig god evne til å utforske etikken med feste i barnets perspektiv. Jeg mener hun tar barns etiske læringsprosess på alvor når hun viser etiske dilemma i gjenkjennelige og forståelige livssituasjoner og legger til rette for at barna selv kan trekke slutninger om hvordan man bør leve.
Etikk er langt mer enn bare spørsmål om hva som er rett og galt. Det handler i større grad om å besvare spørsmål som ”hvordan bør jeg leve”, eller ”hva er et godt liv”. Martha Nussbaum stiller opp fire punkter som kan fungere som innfallsvinkler for å utøve etisk kritikk av en tekst, og da særlig rettet mot innholdet i den. Det første punktet dreier seg om situasjoner der det er karakterenes ulike verdisett står i konflikt med hverandre. Det andre punktet handler om hvordan både karakterene i en bok (og leserne av den) kan utvikle sin etiske kompetanse ved å øve opp evnen til å identifisere de viktige funksjonene i en bestemt situasjon. Punkt tre tar for seg emosjonenes rolle i etikkspørsmål, og i hvilken grad de bør være en del av etiske resonnement. Det fjerde og siste punktet handler om den etiske verdien av uforutsette hendelser.
Wayne Booth er opptatt av forbindelsen mellom form og innhold, noe han drøfter i sin ”The Company We Keep”. Formmessige aspekter som er fruktbare å drøfte i forhold til etikk i Tonje Glimmerdal er blant annet intertekstualitet, språk, "setting", illustrasjoner, og om fortellerinstans og perspektiv. Jeg kom frem til at alle disse variasjonene av form hadde iboende etiske implikasjoner av ulike slag. | nb_NO |
