Kommunikasjon av helse og kosthold : en sosialsemiotisk analyse av Helsedirektoratets brosjyre Små grep, stor forskjell

Abstract

Denne oppgaven omhandler den sosialsemiotiske analysen av Helsedirektoratets brosjyre i skrift og bilde: SMÅ GREP, STOR FORSKJELL. Tema for brosjyren er kommunikasjon av kosthold og helse, og representerer en del av Helsedirektoratets kunnskapsformidling for å redusere den økende forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen. Jeg har analysert brosjyren med blikk på hvordan sosiale relasjoner skapes i skrift og bilde. Sosialsemiotisk teori tar utgangspunkt i språkets metafunksjoner for meningsskapning, utarbeidet av M.A.K. Halliday. I analysen av de visuelle representasjonene og bildene har jeg brukt Kress og van Leeuwens prinsipper for visuell grammatikk. De visuelle representasjonene gjengir overveiende mat, hvor to av bildene har sterkt potensiale for skapning av sosiale relasjoner. De fleste bildene er gjengitt i en sanselig kodeorientering. De få personene på bildene innbyr ikke til kontakt med betrakteren. Teksten er analysert etter den ideasjonelle og mellompersonlige metafunksjonen, med fokus på hvordan sosiale relasjoner skapes i teksten. Teorien er hentet fra systemisk-funksjonell lingvistikk (SFL) etter M.A.K Halliday. Transitivitetsanalysen viser at kommunikasjonen hovedsakelig dreier seg om presentasjon av mat. Modusanalysen viser at modalisasjon og modulasjon, som mellompersonlig ressurs for kontaktsskapning, brukes ganske sjelden. Omtrent halve brosjyreteksten formidles i imperativ som oppfordringer. Subjektet som person forekommer bare i noen få setninger. Helhetsinntrykket av brosjyreteksten, er at den gir lite potensiale for å skape sosiale relasjoner. SFL beskjeftiger seg med begrepene kulturkontekst og situasjonskontekst. De kulturelle rammene i brosjyreteksten dreier seg om folkehelse og økningen av ikke-smittsomme sykdommer. Avsender og mottaker er ikke tilstede på samme tid i situasjonen, og har derfor liten mulighet for samhandling. Som en konklusjon på problemstillingen vil jeg si at det skjer lite sosial relasjonsskapning mellom avsender og mottaker i formidlingen av brosjyrens innhold.