" Som ei bambusbjelle i skogen, en tidlig morgen, i Kina eller noe" realismen i og resepsjonen av Per Pettersons romaner I kjølvannet og Ut og stjæle hester

Abstract

Masteroppgavens emne er Per Pettersons romaner I KJØLVANNET (2000) og UT OG STJÆLE HESTER (2003). De overordnede forskningsspørsmål er: Hvilket realismebegrep er på spill hos Petterson? Hva innebærer en realistisk skrivemåte hos Petterson?, og er det tale om en utvikling i realismen gjennom forfatterskapet, representert ved utvalgte romaner? Det undersøkes også hvordan resepsjonen forstår realismebegrepet, og om denne anvendes som vurderingsgrunnlag av romanene. Inngangen til Petterson gjøres via en diskusjon av historiske realismedebatter mellom ca 1870-1940, med vekt på motsetningene mellom henholdsvis Herman Bang og Bertolt Brecht og Georg Brandes og Georg Lukács. Bang og Brecht representerer en modernistisk linje med et dynamisk realismesyn der leseren/resepsjonen er den kontrollerende instans: Oppfatter leseren teksten som realistisk , og kan den fremme forandring i leserens livsbetingelser gjennom økt erkjennelse? Brandes og Lukács tradisjonalistiske og tydelig venstreideologiske syn innebærer på sin side en kontinuerlig realismeprosess og en kritisk litteratur som potensielt samfunnsendrende kraft. Gjennom nærlesing av romanene, med vekt på fortelleform, tematikk og trans-og intertekstualitet, dannes et bilde av realismens kjennetegn hos Petterson. Denne sammenholdes med de funn som gjøres, gjennom en diskusjon av resepsjonens behandling av de samme elementer. Linjer trekkes så tilbake til de historiske realismedebatter, der Pettersons realisme ses i lys av særlig Herman Bang og Bertolt Brecht oppfatninger av begrepet. Resepsjonen framhever at romanene preges av både detaljer og hverdagsautentisitet, og tomrom og fravær av forklaring. Komposisjonen og transtekstualiteten synes å tilføre romanen betydelig kompleksitet sammenholdt med tematikken- i særlig grad svik, smerte og anstrengte far-sønn- forhold- bidrar transtekstualiteten også til at vi kan oppfatte romanene som del av en helhet. Jeg mener å finne et klart utviklingstrekk hos Petterson; fra en tydelig klassebevisst, om ikke direkte politisk holdning i romanene før 2000- altså en realismeoppfatning nærmere Brandes og Lukács- beveger han seg i retning av en iakttagende – etter Bang-natur og hverdagsnær , detaljert realisme med I KJØLVANNET og UT OG STJÆLE HESTER. Flere kritikere framhever en slags universalisme i hans prosa, som kan bidra til å forklare den popularitet og anerkjennelse som har blitt ham til del, særlig etter utgivelsen av sistnevnte roman og dens overstrømmende mottagelse i utlandet.

Masteroppgavens emne er Per Pettersons romaner I KJØLVANNET (2000) og UT OG STJÆLE HESTER (2003). De overordnede forskningsspørsmål er: Hvilket realismebegrep er på spill hos Petterson? Hva innebærer en realistisk skrivemåte hos Petterson?, og er det tale om en utvikling i realismen gjennom forfatterskapet, representert ved utvalgte romaner? Det undersøkes også hvordan resepsjonen forstår realismebegrepet, og om denne anvendes som vurderingsgrunnlag av romanene. Inngangen til Petterson gjøres via en diskusjon av historiske realismedebatter mellom ca 1870-1940, med vekt på motsetningene mellom henholdsvis Herman Bang og Bertolt Brecht og Georg Brandes og Georg Lukács. Bang og Brecht representerer en modernistisk linje med et dynamisk realismesyn der leseren/resepsjonen er den kontrollerende instans: Oppfatter leseren teksten som realistisk , og kan den fremme forandring i leserens livsbetingelser gjennom økt erkjennelse? Brandes og Lukács tradisjonalistiske og tydelig venstreideologiske syn innebærer på sin side en kontinuerlig realismeprosess og en kritisk litteratur som potensielt samfunnsendrende kraft. Gjennom nærlesing av romanene, med vekt på fortelleform, tematikk og trans-og intertekstualitet, dannes et bilde av realismens kjennetegn hos Petterson. Denne sammenholdes med de funn som gjøres, gjennom en diskusjon av resepsjonens behandling av de samme elementer. Linjer trekkes så tilbake til de historiske realismedebatter, der Pettersons realisme ses i lys av særlig Herman Bang og Bertolt Brecht oppfatninger av begrepet. Resepsjonen framhever at romanene preges av både detaljer og hverdagsautentisitet, og tomrom og fravær av forklaring. Komposisjonen og transtekstualiteten synes å tilføre romanen betydelig kompleksitet sammenholdt med tematikken- i særlig grad svik, smerte og anstrengte far-sønn- forhold- bidrar transtekstualiteten også til at vi kan oppfatte romanene som del av en helhet. Jeg mener å finne et klart utviklingstrekk hos Petterson; fra en tydelig klassebevisst, om ikke direkte politisk holdning i romanene før 2000- altså en realismeoppfatning nærmere Brandes og Lukács- beveger han seg i retning av en iakttagende – etter Bang-natur og hverdagsnær , detaljert realisme med I KJØLVANNET og UT OG STJÆLE HESTER. Flere kritikere framhever en slags universalisme i hans prosa, som kan bidra til å forklare den popularitet og anerkjennelse som har blitt ham til del, særlig etter utgivelsen av sistnevnte roman og dens overstrømmende mottagelse i utlandet.