Norske middelalderballaders maskuline mangfold : en kjønnsteoretisk studie

Abstract

I min masteroppgave bruker jeg moderne kjønnsteori for å undersøke hvordan mannen i norske middelalderballader fremstilles, og deretter anvender jeg disse analysene for å illustrere hva slags maskuliniteter mannen representerer. Jeg tar utgangspunkt i seks norske balladetekster, en fra hver av balladegruppene (A-F): «Olaf Liljukrans» (TSB A63), «St. Olavs Kappsegling» (TSB B12), «Falkvor Lommannsson» (TSB C15), «Knut i Borg» (TSB D172), «Åsmund Frægdegjæva» (TSB E145) og «Fanteguten» (TSB F26). Det metodiske grunnlaget for oppgaven består av strukturalisme, filologi og nærlesning – der alle tre er områder som lett lar seg anvende på slike typer tekster hvor en synlig struktur ligger til grunn. Disse metodene «klargjør» tekstene for den kjønnsteoretiske analysen, bl.a. ved hjelp av aktantmodellen, samtidig som de også er en del av det kontinuerlige arbeidet. Teorien baserer seg på de tilnærmingsområdene innenfor moderne kjønnsforskning som gjerne betegnes som diskursiv eller konstruktivistisk kjønnsteori. Her bruker jeg teoriene til å se nærmere på hva slags maskulinitet de ulike mennene representerer. F.eks. ser vi i «Knut i Borg» en kvinne tre inn i en rolle basert på maskuline konvensjoner, som dermed stadfester at maskulinitet er et relasjonelt begrep som ikke nødvendigvis er forbeholdt mannen. «St. Olavs kappsegling» fremstiller den mannlige protagonisten som et nytt maskulint ideal farget av den ideologiske dreiningen fra hedensk mytologi til gryende kristendom, med en blanding av maskuline og feminine karaktertrekk. «Fanteguten» synliggjør et av kjønnsteoriens viktigste poeng med konstruksjonen av kjønn og identitet, og hvordan det ikke eksisterer en essensiell størrelse av disse fenomenene forut for konstruksjonen i de ulike diskursene. Jeg har dermed vist hvordan mannen i norske middelalderballader fremstilles med en dynamisk og mangfoldig maskulinitet. Dette poengterer hvordan tekstenes alder er uvesentlig