Skoleledelse : kunnskapsløftets intensjoner med det store fokuset på skoleledelse og hvilke krav og forventninger har man til skoleledelsen/rektorrollen?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er skoleledelse. Masterstudiet ledelse, med spesialisering i skoleledelse tar utgangspunkt i de store endringene utdanningssektoren står overfor. Disse endringene utspiller seg i nye oppgaver og krav til skoleledelsen, som en følge av delegering av beslutningsoppgaver, samt nye forventninger til blant annet resultat og målstyring i utdanningssektoren. Nærmere beskrivelse om dette temaet kommer i kapittel 2. i oppgaven. Hovedfokusområdet for oppgaven er grunn- og videregående skole. Masteroppgaven tar for seg temaet skoleledelse, og de seinere års økt fokus på skoleledelse. Det er naturlig å se på hvordan rammeverket for skoleledelse har vært med og formet de nasjonale tilbyderne og deres utdanningsprogrammer i den nasjonale satsingen på skoleledelse. Kunnskapsløftet intensjoner om å øke fokuset på skoleledelse medførte bla til at Utdanningsdirektoratet utformet og opprettet det nasjonale utdanningsprogrammet for skoleledere, rektorskolen. En av de viktigste målsettingene ved dette tilbudet var å øke tryggheten til rektor eller skoleledere i forhold til lederrollen. Det har også vært viktig å belyse hvilke nye forventninger og krav man har til skoleledelsen. Det har de siste årene vært en utvikling innen ledelsesteorier og endringer i forhold til oppgaver, som medfører at skoleledelsen sees i et annet lys i dagens samfunn enn for bare noen få år tilbake. Det har derfor vært behov for å kompetanseheve velutdannede skoleledere for å kunne tilfredsstille disse relativt nye kravene og forventingene. Gjennom å oppsummere deler av det teoretiske rammeverket for skoleledelse, gitt ved tydelige signaler i Stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter, samt ved å analysere delevalueringer fra rektorskolen belyses følgende problemstilling: Hva er kunnskapsløftets intensjoner med det store fokuset på skoleledelse og hvilke krav og forventninger har man til skoleledelsen /rektor rollen? Metoden eller forskningsdesignet er basert på dokumentanalyse. Hoveddokumentene er Stortingsmeldinger, Offentlige utredninger, rapporter utgitt etter oppdrag fra offentlige organer som Utdanningsdirektoratet og OECD rapporter. Tilleggsdata er bla litteratur knyttet mot skoleledelse og kompetanse og forventninger til rollen som skoleleder. Gjennom dokumentanalysen redegjøres det for noen klare funn i materialet som foreligger til nå. Dette er interessant med hensyn til oppgavens problemstilling og intensjonen med økt fokus på skoleledelse. Rektorskolens målformulering om å kompetanseheve skoleledere til å oppleve økt trygghet i rollen er blant disse. Det må understreke at hele evalueringen ikke er ferdigstilt på nåværende tidspunkt. Også de siste tiårs fokus på skoleledelse og rektors sentrale rolle i både pedagogisk, administrativ og personalmessige oppgaver kommer til uttrykk. Skoleleders tildelte delegering i beslutningsoppgaver gjør rektorjobben til en krevende og interessant rolle, men med krav og forventninger til økt kompetanse. Samsvarer dette med forventningene. Sist i oppgaven sees det på hvilke slutninger man kan trekke så langt og veien videre.