Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLund, Håkon
dc.contributor.authorBye, Kjell Ivar
dc.date.accessioned2014-09-29T08:21:44Z
dc.date.available2014-09-29T08:21:44Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/221907
dc.descriptionMasteroppgave i industriell økonomi og teknologiledelse IND 590 Universitetet i Agder 2014nb_NO
dc.description.abstractDen norske leverandørindustrien for sprøytestøping har vært inne i en god utvikling de siste par årene, dette til tross for økende konkurranse fra lavkostland. Den endelige hovedrapporten for grunnlaget av inntektsoppgjørene 2014, redegjort av 'Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene' (TBU), peker på kunnskapsutvikling som en bærende forutsetning for konkurranseevne hos norsk industri (TBU, 2014). Et viktig bidrag for konkurranseevne vil være den norske samarbeidsmodellen2 og den skandinaviske arbeidslivskulturen. Den norske samarbeidsmodellen har mange likhetstrekk til Lean-tankegangen, spesielt med tanke på desentralisert makt og ansvar. 2 Den norske samarbeidsmodellen er et begrep som brukes for å beskrive det spesielle ved hvordan arbeidslivet er organisert i norden. Grünfeld (2013) påpeker at norsk industris kostnadsmessige konkurranseevne målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta har svekket seg i en årrekke. Ser man til siste rapport fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) har den kostnadsmessige konkurranseevnen de siste 10 årene (2002 - 2012) i gjennomsnitt svekket seg med 1,6 prosent per år. Hele 1,2 prosentpoeng av dette kan tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnere, mens 0,4 prosentpoeng kan tilskrives en styrkning av den norske kronen. Dersom man sammenligner norsk industri mot handelspartnere i EU, var det i 2013, regnet i felles valuta, ca. 55 % høyere timelønnskostnader i Norge. Det blir dermed vanskelig for norske bedrifter å konkurrere mot de utenlandske bedriftene da 55 % høyere timelønnskostnader medfører at arbeiderne må arbeide 55 % mer effektivt for å kunne konkurrere på lik linje med utlandet. Dette er ikke realistisk og man må derfor se etter andre måter å fremme konkurranseevnen på, som for eksempel gjennom automatisering. I forbindelse med at selskapet Lycro AS har et mål om å doble omsetningen fra 2012 innen 2015, er studentene fra UiA koblet inn for å estimere mulige positive effekter av automasjon og Lean-inspirerte tiltak. Oppgaven søker å svare på følgende forskerspørsmål: 1. Hvordan kan sprøytestøpeproduksjon effektiviseres vha. Lean-metodikker? 2. Hvordan kan automatisering effektivisere rutinemessige arbeidsoppgaver? Lean-tankegang har mange fellestrekk med den norske samarbeidsmodellen. Hvor det på virksomhetsnivå er bred medvirkning fra ansatte som fremstår som det sentrale kjennetegnet på modellen (Toulmin & Gustavsen, 1996) og er likeledes et kjennetegn ved Lean. iv Flyt er et begrep som best kan beskrives som en prosess som er rengjort for usunne aktiviteter, altså en kjede aktiviteter der hindringer som nedetid3, feil og andre former for sløsing4 er fraværende. Begrepet er en analytisk innfallsvinkel som muliggjør mer presise evalueringer og målrettede tiltak for effektivisering av arbeidet i en bedrift. Optimal flyt kjennetegnes ved at en kjede av sunne aktiviteter opptrer uten avbrudd, hvilket innebærer at det kun utføres verdiskapende arbeid i produksjonen. Betydningen av begrepet er i oppgaven tolket som transformasjon kunden er villig til å betale for. Etter samtaler med tidligere økonomiansvarlig, nå produksjonsansvarlig, og andre mellomledere i bedriften kommer det klart frem at det foreligger et stort potensial for effektivisering av dagens produksjon hos Lycro AS. Dagens system er preget av et produksjonslokale som er utarbeidet over tid, og ikke for produksjonen som foregår i dag, dette fører igjen til en noe uryddig arbeidsplass og en struktur som ikke står i tråd med Lean-tankegangen. I løpet av månedene februar-april 2013 forsket studentene på Lean-inspirerte tiltak og potensialer i Lycro AS, vha. forskjellige metodikker. Herunder ble det foretatt dialoger med enkeltpersoner som en innledende fase, hvor man vektla et kvalitativt preg for å kartlegge bruk av andre mulige metodikker. I ettertid av samtalene ble det gjennomført strukturerte intervjuer av ansatte fra alle sjikt i bedriften; fra produksjonsmedarbeidere til eier og direktør. Senere ble det også utdelt spørreskjema til produksjonsarbeiderne ved Lycro AS, i Leksvik. Man fikk også sekundærdata fra en intern undersøkelse som ble brukt som et supplement til innsamlet data. Dette har resultert i konkrete funn med signifikant relevans. Gjennom arbeidet med oppgaven ble det konkludert med flere tiltak som kan bidra til å effektivisere verdikjeden for sprøytestøping hos Lycro AS, disse er presentert i tabell 1. Det foreligger også begrunnelser for hvordan de spesifikke tiltakene vil effektivisere bedriften.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subjectlean ; effektivisering ; automatisering ; små bedrifter ; mellomstore bedrifter ; sprøytestøpeproduksjon ; sprøytestøpingnb_NO
dc.titleLean orientert effektivisering og automatisering av produksjon for små og mellomstore bedrifternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500nb_NO
dc.source.pagenumberVIII, 107 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel