Personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet : en underutnyttet ressurs?

Abstract

De siste tiårene har det blitt et økende politisk fokus på personer med nedsatt funksjonsevnes situasjon på arbeidsmarkedet. Arbeidslivsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå har vist at opp mot 90 000 personer med funksjonsnedsettelser, som i dag er utenfor arbeidslivet, ønsker å få seg en jobb. Mye av fokuset i den eksisterende forskningen har ligget på barrierer og diskriminering som hindrer personer med nedsatt funksjonsevne fra å delta aktivt i arbeidslivet. Denne oppgaven introduserer et syn på personer med nedsatt funksjonsevne som en ressurs for organisasjoner, og anlegger et organisasjonsteoretisk perspektiv for å strukturere dette forskningstemaet. Ambisjonen for oppgaven er å lage et rammeverk for å stimulere til videre forskning rundt et komplekst og spennende temaområde. Metodedesignet er eksplorerende, og består av systematiske søk på foreliggende forskningslitteratur kombinert med en casestudie i en virksomhet som har fått positive effekter av å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. Det første jeg gjorde var å gå nøye gjennom ulike perspektiver på funksjonshemming, og vurdere hva som kunne være det beste utgangspunktet for å undersøke problemsstillingen. Dette ble også gjort med bakgrunn i en erkjennelse av de metodiske og etiske utfordringene som ligger latent i de sentrale begrepene i oppgaven. De perspektivene som synes mest lovende som utgangspunkt for studier av forskningstemaet, er såkalte kroppsliggjorte og affirmative perspektiver. Kroppsliggjorte perspektiver ser på de levde erfaringene til personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan slike personer er aktive agenter som handler i forhold til omgivelsene. Affirmative modeller ser på de potensielt positive sidene ved å leve med funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, og hvordan funksjonshemming kan være en del av en persons identitet og selvforståelse. Gjennom litteraturstudien og casestudien fant jeg at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha noen særegne og positive bidrag til organisasjoner, og at det å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne kan føre til noen bestemte effekter for organisasjoner. Blant annet indikerer litteraturen at personer med nedsatt funksjonsevne kan, som følge av å leve med nedsatt funksjonsevne, utvikle noen kreative egenskaper som organisasjoner kan dra nytte av gjennom innovasjon og utvikling. Personer med nedsatt funksjonsevne synes også å tilføre noen effekter på organisasjonsklimaet og kulturen, som for eksempel å bidra til læring, åpenhet, og glede i arbeidet. Et sentralt funn er imidlertid at både bidrag og effekter er avhengig av mellomliggende variabler, både knyttet til personen med nedsatt funksjonsevne, den bestemte organisasjonen, og omgivelsene. Siste delen av diskusjonskapittelet er derfor viet å skissere opp ulike mellomliggende variabler som synes å påvirke hva personer med nedsatt funksjonsevne kan tilføre organisasjoner, og hvilke effekter som kan høstes av inkludering. Forskningstemaet er svært komplekst, og jeg argumenterer for at den beste tilnærmingen til å generere kunnskap om temaet er gjennom multiple casestudier med rike data, hvor man også kan ta hensyn til etiske og metodiske spørsmål på en god måte.