Lekende fellesskap i hele barnehagen! : hvordan kan barnehagen endre sin pedagogiske praksis i retning av et mer anerkjennende, inkluderende og lekende miljø?

Abstract

Barnehagens personale skal møte alle barn med anerkjennelse og likeverd og skape gode leke- og utviklingsmuligheter. Min teori er at den gode leken og det gode samspillet mellom barn og voksne i barnehagen er en nøkkel til å få til dette. Jeg hadde en antagelse om at vi i Rakalauv barnehage ikke klarte å skape gode nok møter mellom barn og voksne, og at samspillet bar preg av et barnesyn som ikke var forenlig med kravene i rammeplanen. I enkeltstående observasjoner opplevde jeg også krenkende kommunikasjon mellom voksne og barn. Denne oppgaven tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt som er gjennomført i egen barnehage. I prosjektet har jeg sett på personalets praksis, deres holdninger og verdier. Jeg har rettet fokus på muligheten for endring av denne praksisen til det beste for barnehagens barn. Min problemstilling er: Hvordan kan barnehagen endre sin pedagogiske praksis i retning av et mer anerkjennende, inkluderende og lekende miljø? Hvordan påvirker denne endringen relasjonen mellom barna – og mellom barna og de voksne? En empirisk studie av voksenrollen i lekende samspill med barn. Teoretisk perspektiv og metode Teorikapitlene tar først for seg ulike sider ved barns lek. «Lek skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen» heter det i Rammeplanen (2011). Det har vært viktig å skape en felles forståelse for hva lek er og hva den betyr for barna – dette arbeidet er beskrevet. Jeg har også utarbeidet og gjengitt klare rammer for hva den enkelte voksne må gjøre for å imøtekomme rammeplanens krav. Jeg tar så for meg ulike sider ved aksjonsforskning og hvordan den er benyttet som metode i barnehagens aksjonsforskningsprosjekt.