Rette ord til rett tid : en retorisk analyse av Jens Stoltenbergs taler etter terrortragedien i Oslo og på Utøya 22. juli 2011

Abstract

I denne oppgaven analyseres de tre første talene som Jens Stoltenberg holdt etter terrortragedien 22. juli 2011. Det faglige temaet for oppgaven er retorikk som målrettet kommunikasjon. Jeg undersøker hva som gjorde talene virkningsfulle i denne situasjonen, hvordan talene definerte sine målgrupper og hva slik definisjon fikk å si for henvendelsesformen. Videre stiller jeg spørsmål om talene fikk en ekstra dimensjon på grunn av Stoltenbergs tilknytning til hendelsen. Talene må også forstås ut i fra en situasjonskontekst og ut i fra en større kulturkontekst med tanke på referanser til diktstrofer og en generell oppfatning av felles verdikultur. Jeg undersøker hva det innebar for presentasjonen at talene ble TV-overført, og hvilken betydning talene som mediebegivenhet hadde. Det vises til Jens E. Kjeldsens teori som har bidratt med å belyse den klassiske retorikken, moderne retorikk samt medieretorikk. I tillegg til retorisk teori anvendes M.A.K. Hallidays teori om sosialsemiotikk som har bidratt med å få fram detaljene i analysen. Talerens fornemmelse for kairos og aptum henger sammen, og som metode og analysemodell benyttes Kjeldsens eksterne og interne pentagram. Jeg vil vise at vi ikke manglet ord, eller at ord ble fattige, men at ordene bidro til å skape ro i en situasjon preget av kaos og sorg.