Kompetanse i arrangørorganisasjoner

Abstract

Kompetanse er et buzz-ord i norsk musikkbransje, men hvordan forholder arrangørorganisasjoner seg til begrepet? Oppgavens problemstilling er «Hvilken funksjon og posisjon har kompetanse hos en konsertarrangør?». Det teoretiske grunnlaget er hentet fra teori om kompetanse, strategi og strategisk kompetansestyring. Oppgavens empiri er blitt til gjennom intervjuer med informanter i to norske arrangørorganisasjoner – Østsia i Kristiansand og Hulen i Bergen. Som metodisk fremgangsmåte er det valgt en stegvis-deduktiv induktiv tilnærming. Dette metodevalget forutsetter at det foregår en induktiv prosess gjennom flere steg fra rådata til en konklusjon, men at det samtidig foregår en deduktiv prosess der man sjekker fra det teoretiske til det empiriske. I analysedelen av oppgaven er empiri satt opp imot teori med målsetting om å danne konsepter som kan være gyldige utover empirien den har grunnlag i. Ut i fra dette etableres to idealtyper av arrangørorganisasjoner: Den introverte arrangørorganisasjonen og den ekstroverte arrangørorganisasjonen. I disse idealtypene har forhold til omgivelsene betydning for kompetansens funksjon og posisjon. En introvert arrangørorganisasjon blir grunnleggende motivert av indre anliggender og kompetanse blir vurdert som et internt gode. En ekstrovert arrangørorganisasjon blir motivert av omgivelsene og ser på kompetanse som viktig for å sikre posisjon i markedet.