| dc.description.abstract | Denne avhandlingen dreier seg om den norske tegneserien Soft City av kunstneren Terje ”Hariton Pushwagner” Brofos. Tegneserien utkom på det norske tegneseriemarkedet i 2008, men er et produkt av tre tider: 1969 (planlegging og påbegynnelse), 1973-76 (fullførelse av skissene) og 2008 (utgivelse). Soft City er i A3 format. Det lengre episke forløpet, i hovedsaklig svarthvitt, fordeler seg på 266 ruter. Formålet med avhandlingen er å svare på to problemstillinger. Den første problemstillingen dreier seg om hvordan tegneserien er fortalt, mens den andre dreier seg om å plassere den i en kulturhistorisk kontekst. Den narrative tilnærmingen inneholder en analyse og tolkning av den sekvensielle rutestrukturen, verbale og visuelle sammenføyningsgrep og andre fortellegrep som bærer eller transporterer historien fra rute til rute. Funn viser at formen er en refleksjon av innholdet. Blant annet nyere tegneserieteori presenteres og anvendes for å belyse dette. Avhandlingen inneholder også en studie av minst fire tematiske mønstre; individ og masse, mellommenneskelige relasjoner, forbrukersamfunnet og krig og overvåkning. Studien viser hvordan mønstrene forplanter seg i fortellingen og danner et problemkompleks, som er sentrert rundt massen, derfor er Soft City hovedsaklig en gruppekritikk. Avhandlingen viser at denne gruppekritikken har aktuelle referanser til tilstander vår virkelighet. Den kulturhistoriske tilnærmingen trekker forbindelser mellom Soft City og tilblivelseshistorie, biografiske forhold, historiske begivenheter, tidsånd og kunstneriske og litterære strømninger. Funn viser at Soft Citys kontekst er etterkrigstidens oppbruddstemning. Gjennom minst tre forbindelser; estetiske, tematiske og kulturelle, underbygger også avhandlingen at tegneserien er inspirert av Beatbevegelsen. Krediteringen av tegneserien blir kritisert, for blant annet tilblivelseshistorien og intertekstuelle referanser viser at tegneserien er et produkt av Pushwagner og forfatteren Axel Jensen. | en_US |
