Fremstillingen av kvinnelige forfattere i den litterære skolekanon

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan den kvinnelige forfatter er representert og blir fremstilt i enkelte norskfaglige læreverk for den videregående skole, gjennom det 20. århundret. Lærebøkene jeg har valgt, skal fungere som nedslagspunkter over en periode på nesten 100 år; Litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Ord i tid (1981-1985) og Panorama (2006). Som et utgangspunkt for å analysere de tre læreverkene, har jeg brukt Bente Aamotsbakkens rapport fra 2003 «Skolens kanon – vår viktigste lesedannelse?», som er en generell studie av norskfaglige antologier. Jeg bruker kjønnsteoretiske impulser fra Pierre Bourdieu, Toril Moi og Rune Gade for å kunne belyse utvalgskriteriene som ligger til grunn for en litterær kanon. Første del av oppgaven består av en teoretisk del som belyser kanontradisjonene som finnes i Norge. Her viser jeg sammenhengen mellom den generelle litterære kanon og den kanon som finnes i skolen. Videre viser jeg hvilke faktorer som ligger til grunn når kvinnelige forfattere kanoniseres. Hoveddelen består av tre analysekapitler som hver for seg undersøker ett læreverk. Analysekapitlene består av kvantitative og kvalitative analyser som henter inspirasjon fra Norman Faircloughs teori om kritiske diskursanalyser. Her viser jeg både antallet kvinnelige forfattere som er inkludert i lærebøkene, samt hvilke ord, bilder, tekstutdrag og oppgaver de presenteres gjennom. I oppgavens avsluttende del sammenligner og sammenfatter jeg de ulike 132 lærebøkenes fremstillingsmetoder av de kvinnelige forfatterne. I tillegg peker jeg på utviklingstendenser mellom de ulike lærebøkene. Mitt viktigste bidrag til litteraturforskningen med denne masteroppgaven er å skape en bevissthet om at kvinnelige forfattere i større grad kunne vært inkludert i den norske skolekanon. I tillegg har jeg ønsket å sette fokus på forskjeller i fremstillingen mellom kvinnelige og mannlige forfattere i lærebøker. Lærebokanalysene har resultert i ulike og tidvis overraskende funn. For eksempel er Ord i tids (1981-1985) presentasjon av kvinnelige forfattere tydelig preget av historisk-biografiske elementer. Herman Ruges Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925) vektlegger i mindre grad de kvinnelige forfatternes levde liv, sammenlignet med det senere læreverket Ord i tid. Videre kan det se ut som at Ord i tid gir mye oppmerksomhet til én enkelt kvinnelig samtidsforfatter for å dekke over den sprikende forskjellen mellom antall kvinnelige og mannlige samtidsforfattere. Tidsnære Panorama (2006) er også preget av et skjevt forhold mellom mannlige og kvinnelige forfattere, hvilket kan være et resultat av en manglende godkjenningsordning. Utvalget av kvinnelige forfattere virker tilfeldig, og kan gi et uheldig inntrykk av at de kvinnelige forfatterskapene er av mindre betydning.