| dc.description.abstract | Studieobjektet mitt har vært Mara Lees roman Ladies, utgitt på Albert Bonniers forlag i 2007.
Min lesning plasserer romanen innenfor sjangeren traumenarrativer. Jeg har valgt å belyse
romanen med psykoanalytisk teori, og har benyttet meg av tanker av Sigmund Freud, Jacques
Lacan og Julia Kristeva. Videre ses romanen i lys av nyere teorier om traumer og litteratur, av
blant andre Cathy Caruth, Deborah Horvitz og Laurie Vickroy.
Mitt fokus har vært konsentrert rundt traumet som litterært motiv. Traumene i romanen er
representasjoner av dypt personlige opplevelser. De psykologiske smertene og de kroppslige
sårene forteller intime, individuelle historier. Jeg leser traumet som en scene der det
personlige og det politiske møtes i smerten. Dermed kan de tilsynelatende private, intime og
subjektive fortellingene leses som en kritikk av den sosiokulturelle konteksten som skaper,
bevarer og viderefører traumer. Vold av typen incest og seksuell brutalitet er ikke bare
’privat’, og Lee tematiserer de maktstrukturer, det vil si de sosiale, politiske og økonomiske
strukturer som viderefører maktmønstre og som erotiserer hjelpeløshet. Lees roman dveler i
ubehaget og framstiller et moderne, narsissistisk romanunivers som produserer mange bærere
av sår og utøvere av inhumane handlinger.
Jeg analyserer også noen av kunstens mange betydninger i romanen. Hos Lee bærer kunsten
preg av en motstridende dobbelthet. Kunsten er potensielt bearbeidende eller kritisk, men kan
også være traumefremkallende. Traumene og sårene er indikasjon på den institusjonaliserte
kunstens mulige undertrykkende eller ødeleggende effekt. Lees Ladies undersøker de ulike
kunstartenes mulighet for å symbolisere det usigelige, kroppen, traumene, det reelle, men det
er prøvende og uten at det legges et absolutt beslag på traumets betydninger. | en_US |
