| dc.description.abstract | Jeg har valgt kortprosateksten ”Min fars skritt over gulvet” av Gro Dahle, som objekt for
undersøkelsen i denne avhandlingen. Dette er en tekst som kan gi inntrykk av et fortettet
forhold mellom en far og hans datter, og byr på flere spennende tolkningsmuligheter. Mitt
utgangspunkt i denne avhandlingen er å avdekke hvordan leksikogrammatiske ressurser bidrar
til å fremstille forholdet mellom far og datter, samt å sette teksten inn i en større kontekstuell
ramme for å se hvilken utvidet mening det kan tilføre teksten.
Jeg har brukt systemisk-funksjonell lingvistikk (SFL) som teoribase og metode for å
analysere meningsskapingen i teksten. Med begrepsapparatet fra systemisk-funksjonell
lingvistikk beveger man seg midt mellom en litterær og en språklig tilnærming, noe som gjør
at analyseobjektet kan studeres fra flere ulike sider – eller i ulike dimensjoner. Gjennom
teoribasen til SFL har jeg tatt utgangspunkt i den ideasjonelle metafunksjonen og de to
kontekstbegrepene ”kulturkontekst” og ”situasjonskontekst” for å kunne se på tekstens
meningsskaping i tre ulike dimensjoner, og på den måten få et mer helhetlig bilde av tekstens
meningspotensial.
Siden systemisk-funksjonell grammatikk ikke skiller skarpt mellom form og innhold, er det
ved hjelp av setningsanalyse mulig å se hvilke typer prosesser som er representert, hvilke
deltakere som er knyttet til prosessene, og omstendighetene rundt prosessene. Dette i sin tur
forteller noe om meningsdanningen: Hva gjøres? Hvem gjør noe? Hvor og hvordan? Med
dette som utgangspunkt, har jeg analysert teksten setning for setning. Først prosessene og
deltakerne, som opptrer sammen med prosessene, og deretter omstendighetene rundt
prosessene. De tilfører meningspotensial til prosessene, de hjelper oss å lese mening inn i de
aktivitetene som foregår i teksten. Til slutt har jeg diskutert kontekstens rolle i
meningsskapingen.
I min analyse har jeg avdekket at de materielle, mentale og relasjonelle prosessene (i
hovedsak) er med på å fremstille forholdet mellom far og datter på en slik måte at de står i
kontrast til hverandre; han som aktiv og hun som passiv. Dermed oppstår en spenning i
teksten, som leserens kulturelt betingede verdier og normer kan forsterke. Omstendighetene
bidrar også til denne kontrasteringen.
Å bruke SFL som teoribase og metode i tilnærmingen av skjønnlitterære tekster, er fortsatt
et relativt smalt felt – i hvert fall i Norge. Jeg håper denne avhandlingen kan inspirere flere til
å forske på dette området, jeg er overbevist om at lingvistiske tilnærminger kan bidra med
viktige ting innen litteraturvitenskapen. | en |
