dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg ønsket å se på om Rileys Blår kan si oss noe om hvordan medienes
regissering av virkeligheten påvirker bevisstheten vår og måten vi oppfatter ”verden” på. Jeg
valgt å ha hovedfokuset på Rileys utgivelse Blår, men i tillegg har jeg sett på de andre
utgivelsene hans for å se om det er noen temaer fra tidligere utgivelser i forfatterskapet som
Riley vender tilbake til i Blår. Begrepet som omhandler Historien med stor H, glemselens
poetikk, og forholdet mellom media og virkelighet, er temaer jeg mener går igjen i Rileys
forfatterskap. Han er en forfatter som er opptatt av at ulike stemmer og perspektiver må få
komme til uttrykk. Og han er også opptatt av det etiske og moralske sidene ved å skrive. I
Blår er hovedtematikken, slik jeg analyserer boka hvordan vi, som moderne medieforbrukere
til stadighet blir blendet av mediene. Gjennom mediene ”erfarer” vi hendelser, som blant
annet bildene fra 11.september 2001, og ved hjelp av språket, prøver vi å omfavne og forstå
de bildene som media formidler.
I denne oppgaven har jeg knyttet nyhistorismen opp til lesningen av Blår. Jeg har også knyttet
tematikken i Blår opp mot noe av de tidligere utgivelsene til Riley, fordi jeg mener at ulike
begreper, som ”Historien med stor H” og ”glemselens poetikk”, tas opp igjen i Blår. I
fortolkningen av Blår mener jeg også at den implisitte forfatter er viktig dor hvordan tekstene
tolkes. Riley er en særdeles bevisst forfatter som tar i bruk ulike litterære grep for å forvirre
og lede leseren. Bokens oppbygning og bruddflatene mellom de ulike tekstformene og bruken
av både norske og engelske tekster er helt avgjørende for hvordan boken oppfattes som helhet.
Riley blander sammen ulike sjangre og sjonglerer mellom fiktive og faktiske opplysninger.
Dette skaper en vedvarende usikkerhet som påvirker selve lesningen og fortolkningen.
97
Blår er en bok som kan regnes inn under sjangeren med 9/11-relatert litteratur. I Blår
vektlegger Riley at man bør beholde tvisynet og være kritiske ovenfor mediene. Tekstene
understreker hvor vanskelig det er å opprettholde skillet mellom fiksjon og virkelighet.
Mediene og det maktspråket vi presenteres for kan være vanskelig å gjennomskue, men
tekstene i Blår oppmuntrer til en kritisk holdning ovenfor massemediene og deres regisserte fremstilling av virkeligheten. | en |