Forsidens rollespill : en komparativ multimodal analyse av forsider i to serbiske og to norske aviser

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i det faktum at avisforsder i dagens samfunn utnytter flere semiotiske ressurser. I oppgaven retter jeg derfor fokuset mot hvordan disse ulike semiotiske ressursene sammen danner en teksts overordna mening. Dette gjelder for de enkelte oppslagene på siden, men også til en viss grad for siden som helhet, hvis vi ser på den som avisens måte å vise sin identitet på. I kapittel 1 presenteres oppgavens målsetting, teori og metode i korte trekk. Kapittel 2 gir en presentasjon av de teoretiske innfallsvinklene. Sosialsemantikken er den overordnende teoretiske rammen for analysene mine. Hallidays grunnpåstander gjennomsyrer store deler av teorien, og hans systemisk funksjonelle grammatikk er utgangspunktet for analyser av verbalspråklige elementer i materialet. Analyser av bilder er basert på den visuelle grammatikken til Kress og van Leeuwen (1996). Den multimodale teorien danner teoretisk bakteppe for sammenfletting av disse to grammatikkene i ett analytisk verktøy. I kapittel 3 presenteres tekstmateriale som til sammen omfatter tolv forsider. Jeg har analysert fire aviser, to norske (Dagbladet og Aftenposten) og to serbiske (Blic og Politika), og hver av disse er representert med tre forsider. Kapittelet også presenterer analysemodellen. Både Hallidays SFL og den visuelle grammatikken til Kress og van Leeuwen overskrider grensen mellom teoretisk og analytisk arbeid. Derfor har jeg laget en liste med analytiske spørsmål som er aktuelle for materialet mitt, men disse spørsmålene er bare en operasjonalisering av ferdige teoretiske konsepter. Kapittel 4 er viet analysene. Jeg har tatt utgangspunkt i de tre grunnleggende metafunksjonene for å redegjøre for integrasjonen mellom de tre modalitetene – verbalspråk, bilder og layout, og for å undersøke hvordan de ulike modalitetene bidrar til den overordnende meningen. Kapittel 5 gir en oppsummering av analyseresultatene for hver avis. I kapittel 6 knytter jeg disse resultatene til avisenes kulturkontekst.