Om å konstruere kvinner i Sigurd Hoels En dag i oktober

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan kvinnen framstilles som konstruksjoner eller sjablonger gjennom kategoriene; Den hysteriske kvinne, det kvinnelige språket, den moderne kvinne og kvinnekroppen som objekt for det mannlige begjær. Den analyserer Sigurd Hoels roman, En dag i oktober, ut fra et kjønnsteoretisk perspektiv. Jeg har valgt å belyse romanens konstruksjoner av kvinner ut fra en kjønnsteoretisk synsvinkel. Innenfor denne tradisjonen har jeg benyttet meg av teoretikere som Sigmund Freuds. Julia Kristevas tanker om det ”semiotiske”, og Dianne Hunters tanker omkring kvinnelige stumhet. Teoretisk impuls er også hentet fra Ebba Witt- Brattström, og momenter fra Mannens historie i bilder (1986) har gitt teoretisk inspirasjon til analyse og tolkning. Første del av oppgaven foregriper de estetiske elementene i En dag i oktober. Her analyserer jeg romanen ut fra komposisjoniske trekk. Oppgavens hoveddel foregriper en analyse av kvinnekonstruksjoner ut fra fire synsvinkler fordelt på fire kapitler; Den hysteriske kvinne, det kvinnelige språket, den moderne kvinne og kvinnekroppen som objekt for det mannlige begjær. Hvert kapittel analyseres ved hjelp av ulike kjønnsteoretiske impulser. Mitt viktigste bidrag til litteraturforskningen med denne masteroppgaven om kvinnekonstruksjoner ut fra et kjønnsteoretisk perspektiv, er å påvise en fruktbar innfallsvinkel til analyse av romanen som i liten grad har vært gjort tidligere. Denne kjønnsteoretiske lesemåten håper jeg kan være til glede for andre lesere.