dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan kvinnen framstilles som konstruksjoner eller
sjablonger gjennom kategoriene; Den hysteriske kvinne, det kvinnelige språket, den moderne
kvinne og kvinnekroppen som objekt for det mannlige begjær. Den analyserer Sigurd Hoels
roman, En dag i oktober, ut fra et kjønnsteoretisk perspektiv.
Jeg har valgt å belyse romanens konstruksjoner av kvinner ut fra en kjønnsteoretisk
synsvinkel. Innenfor denne tradisjonen har jeg benyttet meg av teoretikere som Sigmund
Freuds. Julia Kristevas tanker om det ”semiotiske”, og Dianne Hunters tanker omkring
kvinnelige stumhet. Teoretisk impuls er også hentet fra Ebba Witt- Brattström, og momenter
fra Mannens historie i bilder (1986) har gitt teoretisk inspirasjon til analyse og tolkning.
Første del av oppgaven foregriper de estetiske elementene i En dag i oktober. Her analyserer
jeg romanen ut fra komposisjoniske trekk. Oppgavens hoveddel foregriper en analyse av
kvinnekonstruksjoner ut fra fire synsvinkler fordelt på fire kapitler; Den hysteriske kvinne, det
kvinnelige språket, den moderne kvinne og kvinnekroppen som objekt for det mannlige
begjær. Hvert kapittel analyseres ved hjelp av ulike kjønnsteoretiske impulser.
Mitt viktigste bidrag til litteraturforskningen med denne masteroppgaven om
kvinnekonstruksjoner ut fra et kjønnsteoretisk perspektiv, er å påvise en fruktbar
innfallsvinkel til analyse av romanen som i liten grad har vært gjort tidligere. Denne
kjønnsteoretiske lesemåten håper jeg kan være til glede for andre lesere. | en |