Fra toppspiller til topptrener i håndball : en casestudie av en tidligere landslagsspillers rollebytte til trenerrollen
Abstract
Hensikten med denne studien er å undersøke overgangen mellom praksis og teori hos
en fersk topptrener i håndball, der spillerkarrieren sees på som praksis, mens
trenerrollen blir sett på som teori. Med utgangspunkt i mesterlære, en treners
mestringstro og personlige egenskaper blir det belyst hvordan en tidligere
landslagsspiller og utenlandsproff, håndterer overgangen fra spiller, via en rolle som
spillende assistent, til rollen som hovedtrener for et av Norges beste lag de seneste
årene.
Dette er singelcase-studie der det er benyttet en kvalitativ metode i form av
dybdeintervju med informant. Det er i tillegg benyttet lyd- og videoopptak av treneren
under kamp. For å analysere data er det brukt en kvalitativ analyseprosedyre der en
fenomenologisk tilnærming har stått sentralt.
Resultatene viser at informanten har tatt til seg mye kunnskap om håndball via sin
spillerrolle som midtre bakspiller og playmaker i norsk og tysk klubbhåndball, men
også gjennom spill på det norske landslaget. Han fungerte som trenerens forlengede
arm på banen. Gjennom spesielt tre selvopplevde trenere har han lært mye om det
taktiske aspektet ved håndball, men også hvordan utøve trenerrollen på best mulig
måte. Det sterke vinnerinstinktet, evnen til å tenke annerledes enn flertallet, ærlighet
og det å oppnå respekt er personlige egenskaper informanten fremhever ved seg selv
som viktige for å lykkes som trener. Informanten har foreløpig ingen formell
trenerkompetanse, men har likevel høy mestringstro på egne evner som trener, og han
har et mål om å trene både sine tidligere klubb i tysk Bundesliga, men også det norske
herrelandslaget.
Nøkkelord:
Topptrener
Praksisteori
Mesterlære
Mestringstro
Personlige egenskaper
Description
Masteroppgave i idrettsvitenskap Universitetet i Agder 2010