Fra toppspiller til topptrener i håndball : en casestudie av en tidligere landslagsspillers rollebytte til trenerrollen

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke overgangen mellom praksis og teori hos en fersk topptrener i håndball, der spillerkarrieren sees på som praksis, mens trenerrollen blir sett på som teori. Med utgangspunkt i mesterlære, en treners mestringstro og personlige egenskaper blir det belyst hvordan en tidligere landslagsspiller og utenlandsproff, håndterer overgangen fra spiller, via en rolle som spillende assistent, til rollen som hovedtrener for et av Norges beste lag de seneste årene. Dette er singelcase-studie der det er benyttet en kvalitativ metode i form av dybdeintervju med informant. Det er i tillegg benyttet lyd- og videoopptak av treneren under kamp. For å analysere data er det brukt en kvalitativ analyseprosedyre der en fenomenologisk tilnærming har stått sentralt. Resultatene viser at informanten har tatt til seg mye kunnskap om håndball via sin spillerrolle som midtre bakspiller og playmaker i norsk og tysk klubbhåndball, men også gjennom spill på det norske landslaget. Han fungerte som trenerens forlengede arm på banen. Gjennom spesielt tre selvopplevde trenere har han lært mye om det taktiske aspektet ved håndball, men også hvordan utøve trenerrollen på best mulig måte. Det sterke vinnerinstinktet, evnen til å tenke annerledes enn flertallet, ærlighet og det å oppnå respekt er personlige egenskaper informanten fremhever ved seg selv som viktige for å lykkes som trener. Informanten har foreløpig ingen formell trenerkompetanse, men har likevel høy mestringstro på egne evner som trener, og han har et mål om å trene både sine tidligere klubb i tysk Bundesliga, men også det norske herrelandslaget. Nøkkelord: Topptrener Praksisteori Mesterlære Mestringstro Personlige egenskaper