| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet utgjør et studie av spilletekniske utfordringer, som kommer frem
når en skal spille og utvikle polyrytmiske og polymetriske ideer på el-bass.
Grunnen til at jeg mener at det er hensiktsmessig å forske på dette, er at det finnes lite
tilgjengelig litteratur om temaet i tilknytning til el-bass, og de særegne løsningene som kreves
i forhold til å kunne spille polyrytmer på en spilleteknisk effektiv måte. Mediakanaler som
youtube.com gjør at detaljerte videoer av spilletekniske løsninger på avanserte ideer er mer
tilgjengelig for instrumentalister, men mer helhetlige tankesystem for tekniske løsninger
finnes det kanskje ikke like mye av, spesielt med tanke på mitt hovedinstrument, el-bass.
Det finnes riktig nok en mengde litteratur tilgjengelig hvis en ser ut i fra et en trommeslagers
perspektiv. Jeg vil i den sammenheng trekke frem Gary Chaffes bok ”Sticking Patterns”
(Chaffe 1976), som tar for seg spilletekniske løsninger på rytmiske oppgaver (for
trommeslagere), både polyrytmiske og ikke polyrytmiske. Denne boken diskuteres videre i
kapitelet, litteraturvalg. Jeg har tidligere også øvd med trommeslagere, som har gitt meg et
innblikk i hvordan de, som instrumentalister, metodisk arbeider med polyrytmikk og
spilletekniske løsninger.
Grunnen til at jeg personlig vil forske på dette, er at jeg ofte har kommet til kort med å finne
effektive spilletekniske metoder for å løse komplekse rytmer. Min intensjon i oppgaven er
ikke å systematisere andres arbeid, men heller å utvikle en egen særegen spillestil, det er
selvfølgelig ikke dermed sagt at jeg ikke stort sett kommer til å benytte meg av allerede
eksisterende spilleteknikker og konsepter.
Et viktig element å nevne i forhold til den polymetriske delen av oppgaven, er at disse
teknikkene er de samme som jeg ville ha brukt for å spille i ”skeive taktarter”1, men
1 Her menes en taktart som er oddetallsbasert, som eksempelvis 7/8 takt. 3/4 omtales derimot vanligvis ikke som
en skeiv taktart. Også kalt ”odd meter” på engelsk.
7
grunnlaget for at jeg velger å skrive om polymeter og polyrytmer, og ikke skeive taktarter
spesifikt, er at jeg også vil observere hvordan jeg som utøver må forholde meg til flere rytmer
samtidig, til forskjell fra skeive taktarter (spilt uten andre metriske rammeverk), hvor en
forholder seg til kun et metrisk rammeverk.
I forhold til dette vil jeg også nevne at et viktig mål for meg i forhold til denne oppgaven og
som el-bassutøver av, er at jeg bevisst skal kunne spille polyrytmiske ideer der hvor resten av
et band spiller i for eksempel 4/4. Grunnen til at dette er et ønske for meg å mestre, er at jeg
ofte spiller i sammenhenger med musikere som ikke har kjennskap til polyrytmikk, og at jeg
dermed kan spille polyrytmiske innslag, uavhengig av resten av bandet.
Et problem som dukker opp i denne sammenhengen, er at det lett kan være at jeg ”setter ut” et
eller flere av bandmedlemmene med at polyrytmene henviser til en ny grunnpuls. Jeg skal
imidlertid ikke gå i dybden på denne problematikken, utover å nevne at dette er en utfordring
av min rolle som bassist, fra å være en rytmisk understøttende del av bandet, til å til tider
spille på utsiden av bandets felles puls. Jeg må altså være meget selektiv på hvor jeg i praksis
bruker polyrytmisk spill, for å ikke å ødelegge bandets kollektive følelse av grunnpuls. | en_US |
