Spilleteknikk for el-bass : en studie av spilletekniske løsninger på polyrytmiske ostinat

Abstract

Dette forskningsprosjektet utgjør et studie av spilletekniske utfordringer, som kommer frem når en skal spille og utvikle polyrytmiske og polymetriske ideer på el-bass. Grunnen til at jeg mener at det er hensiktsmessig å forske på dette, er at det finnes lite tilgjengelig litteratur om temaet i tilknytning til el-bass, og de særegne løsningene som kreves i forhold til å kunne spille polyrytmer på en spilleteknisk effektiv måte. Mediakanaler som youtube.com gjør at detaljerte videoer av spilletekniske løsninger på avanserte ideer er mer tilgjengelig for instrumentalister, men mer helhetlige tankesystem for tekniske løsninger finnes det kanskje ikke like mye av, spesielt med tanke på mitt hovedinstrument, el-bass. Det finnes riktig nok en mengde litteratur tilgjengelig hvis en ser ut i fra et en trommeslagers perspektiv. Jeg vil i den sammenheng trekke frem Gary Chaffes bok ”Sticking Patterns” (Chaffe 1976), som tar for seg spilletekniske løsninger på rytmiske oppgaver (for trommeslagere), både polyrytmiske og ikke polyrytmiske. Denne boken diskuteres videre i kapitelet, litteraturvalg. Jeg har tidligere også øvd med trommeslagere, som har gitt meg et innblikk i hvordan de, som instrumentalister, metodisk arbeider med polyrytmikk og spilletekniske løsninger. Grunnen til at jeg personlig vil forske på dette, er at jeg ofte har kommet til kort med å finne effektive spilletekniske metoder for å løse komplekse rytmer. Min intensjon i oppgaven er ikke å systematisere andres arbeid, men heller å utvikle en egen særegen spillestil, det er selvfølgelig ikke dermed sagt at jeg ikke stort sett kommer til å benytte meg av allerede eksisterende spilleteknikker og konsepter. Et viktig element å nevne i forhold til den polymetriske delen av oppgaven, er at disse teknikkene er de samme som jeg ville ha brukt for å spille i ”skeive taktarter”1, men 1 Her menes en taktart som er oddetallsbasert, som eksempelvis 7/8 takt. 3/4 omtales derimot vanligvis ikke som en skeiv taktart. Også kalt ”odd meter” på engelsk. 7 grunnlaget for at jeg velger å skrive om polymeter og polyrytmer, og ikke skeive taktarter spesifikt, er at jeg også vil observere hvordan jeg som utøver må forholde meg til flere rytmer samtidig, til forskjell fra skeive taktarter (spilt uten andre metriske rammeverk), hvor en forholder seg til kun et metrisk rammeverk. I forhold til dette vil jeg også nevne at et viktig mål for meg i forhold til denne oppgaven og som el-bassutøver av, er at jeg bevisst skal kunne spille polyrytmiske ideer der hvor resten av et band spiller i for eksempel 4/4. Grunnen til at dette er et ønske for meg å mestre, er at jeg ofte spiller i sammenhenger med musikere som ikke har kjennskap til polyrytmikk, og at jeg dermed kan spille polyrytmiske innslag, uavhengig av resten av bandet. Et problem som dukker opp i denne sammenhengen, er at det lett kan være at jeg ”setter ut” et eller flere av bandmedlemmene med at polyrytmene henviser til en ny grunnpuls. Jeg skal imidlertid ikke gå i dybden på denne problematikken, utover å nevne at dette er en utfordring av min rolle som bassist, fra å være en rytmisk understøttende del av bandet, til å til tider spille på utsiden av bandets felles puls. Jeg må altså være meget selektiv på hvor jeg i praksis bruker polyrytmisk spill, for å ikke å ødelegge bandets kollektive følelse av grunnpuls.