| dc.description.abstract | Myndighetenes forventninger til oljeindustrien er at den skal være verdensledende på helse-, miljø-, og sikkerhet. Trepartssamarbeid i Sikkerhetsforum, Regelverksforum og Samarbeid for sikkerhet er viktige arenaer hvor myndighetene bidrar sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på de sikkerhetsmessige sider av utviklingen. Alle deltakere i petroleumsvirksomheten har et ansvar for å drive sikkerheten videre, og Petroleumstilsynet (Ptil) som er myndighetenes tilsynsorgan følger nøye med på risikoutviklingen i den norske petroleumsvirksomheten.
Hvert år kommer Ptil ut med sine hovedprioriteringer for virksomheten, og det er aktørenes ansvar å følge opp. Første spørsmål i problemstillingen er rettet mot ”Hvor god forståelse har den ansatte på en offshore installasjon av Ptils hovedprioriteringer for 2012?”
Det stilles store krav til petroleumsvirksomheten med en visjon om at skader helt kan unngås, og for å få til dette så er det en kontinuerlig jobb for å kartlegge og styre risiko. Den andre problemstillingen er derfor ”Hvordan er den enkelte medarbeider i stand til å identifisere, måle og styre risiko i de daglige aktivitetene som foregår?”
Det funksjonsbaserte regelverket legger opp til at aktørene selv kan forme sin måte å innfri kravene på innenfor gitte rammer der anbefalte standarder og normer står veldig sterkt. Et sentralt spørsmål i problemstillingen er ”Hvordan blir bransjen styrt i forhold til gjeldende regelverk med tanke på forventninger, gjennomførelse og etterlevelse av risikoanalyser?”
Som en oppsummering av disse problemstillingene så blir det naturlig å spørre seg om ”Hvordan organiserer petroleumsindustrien best mulig arbeidet for kartlegging og styring av risiko i det daglige arbeidet på offshore installasjoner?”
Disse problemstillingene er interessante fordi det mangler svar. Det stilles store forventninger, og det er myndighetenes uttalte forventning at ulykker kan unngås. Ptil uttaler at det ikke er noen aktiviteter som kan foregå uten risiko, men at risiko kan styres. En forutsetning for å styre risiko er at den identifiseres. Petroleumsvirksomheten har jevnt over hatt en positiv utvikling, men etter å ha studert statistikkene for de siste 10 årene så viser det seg at bransjen står foran en utfordring i det å komme videre, i det hele tatt å fortsette utviklingen som virker å stagnere. For å finne fram til svarene så ble det valgt en kombinasjon av litteraturstudie, intervjuer, spørreundersøkelse, og egne observasjoner på en permanent plassert innretning på norsk kontinentalsokkel. Egne observasjoner i kombinasjon med en analyse av intervjuer og spørreundersøkelser har gitt meg et bilde av situasjonen, og mulighetene.
De ansatte på sokkelen har lite eierskap til Petroleumstilsynets hovedprioriteringer. Dette baseres på lite kunnskap om prioriteringene, og manglende inkludering i prosessen. Det handler om arbeidstakermedvirkning for å skape engasjement.
Kompetansekravet er undervurdert med tanke på behov for opplæring i risikoanalyser der de ansatte selv etterlyser bedre opplæring.
Det bør vurderes kartlegging av de ansattes akseptkriterier for justering mot virksomhetens, dette for bevisstgjøring siden vi alle har ulike oppfattninger av risiko, og må ha en referanse å justere vår atferd etter.
Petroleumsvirksomheten offshore bærer preg av å være overbelastet med tanke på dokumentasjonskrav. Dette går ut over de ansattes motivasjon, og engasjement innen arbeidet med risikoanalyser og HMS generelt.
Risikoanalyser er ofte generiske, det kopieres tidligere analyser uten en grundig gjennomgang av jobben, og det forekommer derfor ofte manglende identifisering av risiko.
Kulturen krever en gjennomgang av hensyn til opplevelsene til de ansatte i forbindelse med hendelsesrapportering. Underrapportering av hendelser kan forekomme i større grad med bakgrunn i ulempene det fører med seg for den involverte. Det uttales at det skapes ”mye støy over filleting”, og det er liten interesse for å figurere på presentasjoner for erfaringsoverføring etter en hendelse.
Resultatene betyr at det er mye å ta tak i for at de ansatte skal bli motivert til å gjennomføre grundige risikoanalyser. Arbeid med kultur og holdninger, opplæring innen risikoanalyser, redusere dokumentasjonskrav, og arbeidstakermedvirkning er noe å starte med. | no_NO |
