| dc.description.abstract | Flekkefjord har skipsverftet Simek AS og sju mekaniske bedrifter. De mekaniske bedriftene er, Parat AS og Halvorsen Industri AS som er kjelebedrifter, AMV AS som produserer produksjonsutstyr for tunnel og gruvedrift, samt utstyr for olje- og gassproduksjon offshore, Aeron AS som er en leverandør av HVAC1-systemer til skipsindustrien, Membranteknikk AS som produserer membranbaserte renseanlegg, Egenes Brannteknikk AS som produserer brannbiler og er leverandør av verneutstyr for brann i det norske og islandske markedet og Flekkefjord Produkter AS som produserer gravemaskinsutstyr og er tjenesteleverandører til lokale, mekaniske bedrifter. Ellers var det et skipsverft i tilegg til Simek i Flekkefjord som heter Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS, men verftet gikk konkurs i fjor (2008) og er kjøpt av det amerikanske selskapet Palmer Johnson AS med luksusyachter som spesialitet.
I følge Porter kan en god fungerende klynge hjelpe alle bedrifter i alle næringer til å konkurrere på den mest avanserte måten, dvs. gjennom innovasjoner og bruk av avansert kunnskap og teknologi [1]. Ordet klynget kan brukes i flere sammenhenger, men sett i forhold til regional næringsutvikling betyr det en viss konsentrasjon av bedrifter i samme og nærliggende sektorer til et mindre geografisk område, og der det også er samhandling mellom bedrifter hvor det flyter produkter og tjenester med informasjon og kunnskap.. Man kan si på en annen måte at en klynge kan omfatte bedrifter og underleverandører som er lokalisert i et lokalt område og som samarbeider med hverandre og henter mye av sine kunnskaper og kompetanser fra hverandre. Komplementaritet mellom lokale og regionale bedrifter, innovasjonspress fra kunder, leverandører og samarbeidsbedrifter og kunnskapsflytt mellom kunder, leverandører, samarbeidsbedrifter, kunnskapssentre og konkurrenter vil ifølge Porter gi en god klynge.
Oppgaven handler om mekanisk industri i Flekkefjord, som omfatter en klynge eller i hvert fall en lokal konsentrasjon av ’liknende’ bedrifter. Spørsmålene i oppgaven er hvordan den mekaniske industrien i Flekkefjord er sammensatt. Hvordan fungerer klyngen / næringsmiljøet når det gjelder å styrke innovasjonsevnen til bedriftene i Flekkefjord? I hvilken grad finnes det klyngemekanismer i skipsbygging/ mekanisk industri i Flekkefjord? Hvilke er i tilfelle de sentrale klyngemekanismene i området? Og i hvilken grad og hvordan er det mulig å styrke klyngen / næringsmiljøet i Flekkefjord?
I teoridelen diskuteres viktige teorier om regionale klynger og innovasjonssystemer. Kapitlet konsentrerer seg om hva som bidrar til innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter som er del av en klynge eller innovasjonssystem. Kapitlet avsluttes med forskerspørsmål for analysen av det regionale næringsmiljøet i Flekkefjord.
Det ble brukt en kvalitativ tilnærming for å samle data i oppgaven. Det første trinnet var å få informasjon om hvilke mekaniske bedrifter som finnes i Flekkefjord. Jeg skaffet informasjon om 8 mekaniske bedrifter, deres eieres navn, telefonnr., e-postadresse og firmaets besøksadresse (vedlegg 4). Etter dette besøkte jeg noen bedrifter og ringte og sendte e-post til noen bedrifters
ledere for få en time i bedriften for å høre dens historie, og samarbeid mellom kunde, leverandør og konkurrenter. Bedriftsledere var åpne og gav informasjonen som jeg trengte.
Analysen viste at den mekaniske industrien i Flekkefjord kun har lite omfang av komplementaritet. Årsaken er at nesten alle bedrifter samarbeider med andre bedrifter utenfor Flekkefjord. Bedriftene kunne i teorien gjort det bedre ved å legge ned alle underavdelinger som sveise-, elektro-, male-, snekkeravdeling og etablere egne firma, som skal dekke aktiviteter i alle bedrifter i Flekkefjord, for hver avdeling. Her kunne bedrifter samle for eksempel sveisere fra alle bedrifter og etablere et firma som kan eies av alle mekaniske bedrifter, og tilsvarende for de andre avdelinger. En slik ordning vil gi mange fordeler. Noen av dem er:
Bedriftene kan satse på kjernevirksomheter og kan bli bedre på disse områdene enn nå.
Lokalt samarbeid vil øke og vil gi bedre komplementaritet enn nå.
Når alle bedrifter reduserer sin bunnete kapital ved å fjerne avdelinger og deler utgifter til nye kapitalbindinger, vil det redusere kapitalbindinger betraktelig og gi bedrifts- og samfunnsøkonomisk gevinst.
De nye firmaene som etableres kan få muligheter til å samarbeide med konkurrenter til mekaniske bedrifter i andre regioner og dermed vil det skje økt kunnskapsflyt mellom lokale bedrifter og bedrifter andre steder. Når bedriftene samler sine maskiner på en plass, vil bedriftene få muligheter til å innovere og produsere produkter effektivt.
Det fins innovasjonspress og kunnskapsflyt mellom kunder, leverandører og konkurrenter i mekanisk industri i Flekkefjord, men begge klyngemekanismene skjer stort sett utenfra regionen.
Når det gjelder å styrke innovasjonsevnen til bedriftene i Flekkefjord, er det samarbeidet mellom bedrifter, kunder og Innovasjon Norge som gjør at bedriftene får muligheter til å innovere produktene sine. | en |
