| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke den alternative skråstreksmetodikken, i forhold
til den mer tradisjonelle gantt, for koordinering av flyten i byggverdikjeder.
På bakgrunn av en byggebransje hvor en ikke har sett den samme positive
effektivitetsutviklingen som andre industrigrener de senere år, er tiltak hentet fra teorien om
Lean Construction, og da spesielt Last Planner, på god vei inn i bransjen.
For å gjennomføre et prosjekt er en avhengig av et fungerende prosjektstyringssystem, som
gir prosjektorganisasjonen mulighet til å planlegge og gjennomføre prosjektet på en
forutsigbar måte. Last Planner legger opp til planlegging via strategiske og operative planer,
og det er de strategiske planene; hovedfremdrifts- og faseplan, som er sentrale i denne
oppgaven.
I byggebransjen er det tradisjonelt sett gantt-metodikken som benyttes til planlegging og
oppfølging av fremdriftsplaner. Det hevdes imidlertid at skråstreksmetodikken legger bedre til
rette for god flyt i byggeprosessen enn gantt. For å vurdere denne påstanden er oppgaven
utført som en casestudie, hvor planleggingsarbeidet på prosjektet Havlimyra Oppvekstsenter i
Kristiansand, der gantt benyttes, er lagt til grunn. Fremdriftsplanene på prosjektet er benyttet
for å utprøve skråstreksmetodikken, samt at det er utarbeidet alternativt planforslag ved bruk
av skråstrek.
Planlegging av et byggeprosjekt er en kompleks og krevende oppgave. Uavhengig av hvorvidt
en benytter gantt eller skråstrek, er det derfor avgjørende at en har informasjon om følgende
variabler for å utarbeide et gjennomførbart planforslag; aktiviteters start, slutt og varighet,
tilgjengelige ressurser, avhengigheter, aktiviteters enhetlighet, prosjektets karakter, lokalitet,
kompleksitetsgrad samt geografisk gjentakelse eller enhetlighet.
En stor forskjell på skråstreksmetodikken, i forhold til gantt, er at den legger opp til
soneplanlegging. Ved bruk av skråstrek må prosjektet deles inn i soner, og like
arbeidsoppgaver som skal utføres på forskjellige steder, eller soner, planlegges som én
sammenhengende aktivitet gjennom alle sonene. Et lag utfører med andre ord aktiviteten uten opphold i fremdriften. I gantt er det imidlertid også vanlig å operere med en viss form for
inndeling, eksempelvis på bygning, etasje eller fag, men inndelingen blir på langt nær like
detaljert som i skråstrek, og det er i tillegg selve tankegangen bak planleggingsarbeidet som er
den største forskjellen. Der en i skråstrek planlegger lagenes flyt gjennom flere soner, legger
gantt til rette for flyt innad i én sone, eller lokasjon, og koblingen mellom de ulike
lokasjonene kan være vanskelig å håndtere.
To eller flere streker som krysser hverandre indikerer at det er flere lag som skal utføre sine
arbeidsoppgaver i samme sone og til samme tid, og er i mange tilfeller ufordelaktig med tanke
på optimal flyt. Ved bruk av skråstreksmetodikken kan en enkelt avdekke slike potensielle
konfliktområder på byggeplassen, og samtidig utføre optimaliserende endringer i planen. Det
er i tillegg enklere å redusere eller eliminere unødvendig buffer mellom aktivitetene i
skråstrek. Disse mekanismene er ikke like tydelige i gantt.
Ved bruk av skråstreksmetodikken foretas mye av koordineringen på byggeplassen på et tidlig
plannivå, da ”hvor” defineres mer detaljert enn ved bruk av gantt. Denne detaljeringen er i
tillegg nyttig ved fremdriftsoppfølging, da en blant annet ut i fra planen kan se nøyaktig hvor
et lag skal arbeide, og kan sammenlikne dette med den virkelige fremdriften.
Prosjektet som skal planlegges er imidlertid avgjørende for valg av metodikk, og i praksis vil
det ikke alltid være hensiktsmessig å benytte skråstrek. Dersom metodikken skal benyttes må
prosjektet kunne soneinndeles på en hensiktsmessig måte. Prosjekter med mange gjentagende
aktiviteter og geografisk gjentakelse er eksempler på prosjekter hvor anvendelse av
metodikken vil ha en stor fordel. På prosjekter med mindre gjentakelse kan det derimot være
vanskeligere å utnytte fordelene med skråstreksmetodikken.
Skråstreksmetodikken har store fordeler med tanke på å planlegge arbeider med god flyt, men
har et begrenset anvendelsesområde. En stor fordel med gantt er at metodikken kan benyttes
på alle typer prosjekter. I tillegg er metodikk kjent for både funksjonærer og fagarbeidere, og
en kombinasjon av disse momentene er antakelig den største fordelen med gantt. | en |
