Fleksibel arbeidskraft i en næringsklynge : en analyse over bruken av fleksibel arbeidskraft i plastbåtindustrien i Arendal- og Grimstadområdet

Abstract

Båtbygging har lange tradisjoner i Arendal- og Grimstadområdet. På begynnelsen av 1950 tallet ble kunnskaper om bruk av plastmateriale hentet fra USA. Denne kunnskapen ble videreutviklet og koblet sammen med den etablerte kompetansen om trebåtbygging og båtproduksjon i området. Det skjedde en kraftig vekst i båtbransjen ved Arendal- og Grimstadområde på 1960 tallet. Norge var Europas største netto-eksportør av lystbåter omkring 1970 og ledet langt på vei utviklingen i bransjen på denne tiden (Isaksen 1997). Agder regionen står i dag for ca 75 % av all lystbåt og livbåtsproduksjon i Norge, og mange av de største og mest kjente produsentene i landet befinner seg i dette området (Isaksen 1997). I dag kjennetegnes bransjen med produksjon av dyre båter med høy kvalitet i små og mellomstore bedrifter, basert på handverksferdigheter, kunnskap i produktutvikling og et lokalt underleverandørsystem. Norske bedrifter har et økende behov for raskt å kunne omstille seg i et stadig skiftende marked, noe som krever stor grad av fleksibilitet og innovasjonsevne. En måte å oppnå det på er gjennom å benytte atypisk arbeidskraft i større utstrekning. I den forbindelse har Arbeidslivslovutvalget foreslått å endre arbeidsmiljøloven § 58 A, slik at bedrifter kan få større adgang til å benytte midlertidige ansettelser. Båtbransjen i Arendal- og Grimstadområdet brukes som et eksempel, for å undersøke omfanget etc. av atypisk arbeid. Dette er interessant også fordi bransjen utgjør en regional klynge i området, og at klynger er lite studert i forhold til atypisk arbeid. I denne sammenheng er det ønskelig å analysere hvordan situasjonen for båtbransjen i Arendal- og Grimstadområdet er i dag.