Verdikjedekostnader ved produkt endringer : for prosjektorganisert teknologi- og utstyrsleverandør til oljeindustrien

Abstract

Endringsordrer kan føre til en kjede av aktiviteter med tilhørende kostnader som kan være vanskelig å overskue når kostnader skal estimeres. Dette gjelder spesielt fordi produktene har høy kompleksitet i seg selv, og organisasjonen som er nødvendig for å håndtere aktivitenene. Produktene er maskiner som skal håndtere store krefter og tåle store mekaniske påkjenninger og røff bruk i på oljeboreinnstallsajoner. I prinsipp skal alle maskinens funksjoner kunne kunne styres fra et kontrollrom. Det betyr at maskinene er automatisert og bevegelser styres normalt med hydraulikk som styres ved hjelp av elektriske eller hydrauliske signaler og følere som gir signaler som behandles i et program. Programmet snakker igjen paneler og displayer i kontrollrom. Maskinene inngår alltid i en større konfigurasjon av annet ustyr som er med på å håndtere og utveksle deler, vesentlig borerør, forings- og riser rør. Utstyret på boredekket har som regel en kombinasjon av interne bevegelser av egne maskinkomponenter og lokal motordrevet forflytning på skinner eller via elektrisk eller hydraulisk opererte arm- eller teleskopbevegelser. Gjennom årene har det blitt satset på standardisering av både utstyr, organisering og prosesser. Dette gir effekter i form av kortere ledetider og reduserte kostnader. For det standardiserte programmet dras det stor nytte av læringseffekter og man oppnår skalafordeler på grunn av volumet av leveranser med standardiserte produkter og likheter i konfigurasjonene mellom maskinene som leveres. Normalt vil det alltid oppstå behov for tilpasninger på maskinene og kundegenererte endringer oppstår på grunn av særegne krav til operasjon og kapasitet eller at installasjonen har begrenset plass eller krevende struktur. Det er i disse tilfellene at man for det første må fange opp informasjon og avdekke de reelle krav og behov. Deretter se om utfordringen kan løses med kjente teknikker og eksisterende produkter eller om det er behov for design av nye løsninger. Dersom det er behov for design av nye løsninger, så må omfang og inngripen i andre systemer avklares, gjerne ved hjelp av involvering fra flere av fagavdelingene som hydraulikk, elektro, programmering og kontrollromsgrensesnitt. I en slik fase vil det være behov for annnen sammensetning av erfaring og kunnskap enn ved håndtering av standardisert utstyr. Dette gjelder både for å finne løsninger og alternativer, evaluere disse og ikke minst estimere omfanget av kostnadene. Kostnadsestimering baseres hovedsaklig på to kilder; 1) data som er kjent via historikk og databaser eller kan innhentes basert på relativt sikkert underlag, 2) for ukjent omfang, anslag av ressursbruk som engineering og dokumentasjonsarbeid samt fabrikasjonskost, materialer og komponenter. For å komme frem både de sikre og usikre data, må det dannes et så godt som mulig bilde av endringen og dens innvirkning på resten av utstyret samt grensesnittet mot annet utstyr og struktur der det skal benyttes. Videre viser det seg at i tidlig tilbudsfase er et behov for ressurser til gjennomgang av kundens spesifikasjoner for å avdekke beskrivelser som tilsier endringer og kan gi bindinger til kostnader som man senere ikke får inndekket dersom tilbudet blir realisert til et prosjekt. Ved å avdekke avvik i forhold til standard eller behov for spesielle opsjoner i tidlig fase, vil man få anledning til å forhandle om endringstillegg i kontrakts-forhandlinger eller til å ta forbehold i tilbudsbeskrivelse og tilhørende teknisk underlag.