Planpålitelighet i byggebransjen

Abstract

I bygge- og anleggslæringen er det betydelige utfordringer knyttet til å håndtere den kombinerte virkningen av avhengighet og variasjon i forsynings- og produksjonskjeden. Formålet med oppgaven er å arbeide teoretisk og empirisk med planpålitelighet for å bidra med kunnskapsutvikling om hva som skal til for å øke planpåliteligheten. Oppgaven er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, avdeling Grimstad og Skanska Norge AS. Bygg er en dynamisk og kompleks bransje der hvert prosjekt er unikt, med varierende ledetider som er vanskelig å fastslå på forhånd, prosjektplanen må derfor tilpasses hvert enkelt prosjekt. Kvaliteten på prosjektplanen avgjør i stor grad hvor pålitelig den er. Forskerspørsmålet ble utarbeidet ifra oppgavens tittel; Planpålitelighet i byggebransjen. Underpunktene til forskerspørsmålet tar for seg forhold som må adresseres for å kunne svare utfyllende på det overordnede forskerspørsmålet. Disse punktene ble utarbeidet parallelt med skriving av teoridelen etter hvert som samtaler med sentrale personer, og et dypere innblikk i byggebransjen, ga signaler på utfordringer og hvor det tydeligste forbedringspotensialet ligger. Forskerspørsmål: Hvordan forbedre planpåliteligheten i byggeprosjekter? - Utforming av planer - Måling av planpålitelighet og analyse av årsakene til redusert pålitelighet - Risikovurderinger i planleggingen For å få et innblikk i hvordan planer utarbeides og hvor pålitelige disse planene er, ble det valgt å følge to pågående byggeprosjekter, Odderhei og C4 Markens senter. Begge lokalisert i Kristiansand. Det ble brukt kvalitativ metode for datainnsamling i form av casestudie, og innenfor dette kvantitativ metode for å utføre målinger av planpåliteligheten. I forbindelse med den kvalitative datainnsamlingen ble det foretatt intervju av sentrale informanter på hver av byggeplassene. I forkant av registreringen var det nødvendig å sette seg inn i prosjektet for å få en forståelse av hvordan planene ble lagt opp, hvem som utarbeidet dem og hvordan de ble fulgt. Observasjon har derfor vært en viktig innfallsport for å samle inn slike data. Rapporten inneholder innledningsvis en teoridel der sentrale begreper relatert til forskerspørsmålene blir definert og satt i sammenheng. I empirikapittelet blir innsamlet data presentert, før analysekapittelet sammenfatter empiri og teori i en drøfting basert på forskerspørsmålene. Skanska har interne retningslinjer for hvordan planer skal utarbeides og følges. Disse retningslinjene kalles ”Slik gjør vi det” og er tilgjengelige på Skanskas intranett. I praksis viser det seg at planlegging ofte blir nedprioritert, særlig gjelder dette for små prosjekter. Resultatene etter måleperioden viser at planpåliteligheten er gjennomgående lav på de planene som ble målt, i begge prosjektene som ble fulgt. Årsakene til den lave planpåliteligheten ble ført opp i et eget skjema. På Odderhei, som er et mindre prosjekt, var årsakene til lav planpålitelighet hovedsakelig relatert til manglende kvalitet på planleggingen. På C4, som er et større prosjekt, var årsaker til lav planpålitelighet først og fremst eksterne forhold og uforutsette hendelser. Observasjon ved C4 resulterte også i et innblikk i hvordan en risikoanalyse blir utført, samt hvordan ORA fungerer i praksis. Utformingen av planene er grunnlaget for høy pålitelighet. Det er derfor viktig å starte med å drøfte utarbeidelsen av disse planene helt i begynnelsen av prosjektets levetid. Last Planner er en god metode som gjør det mulig å få en jevn og forutsigbar flyt i planene. Fordi Last Planner er et hierarkisk oppbygget system med hovedfremdriftsplan, faseplan, periodeplan og rullerende ukeplan, er det mulig for planlegger å utarbeide gode ukeplaner i henhold til progresjonen i de overordnede planene. Påliteligheten vil dermed bli bedre fordi planleggingen blir lagt tett opp til utførelsen av aktivitetene. Derav navnet ”The Last Planner” eller ”den siste planleggeren”. Hindringsanalysen, som er en del av Last Planner, tar for seg forhold som må bli lagt til rette for at det skal være mulig å utføre aktivitetene som er ført opp i ukeplanen. Finnes det hindre som gjør at arbeidet ikke kan utføres blir ikke disse aktivitetene ført opp i ukeplanen. Planene som utarbeides blir deretter målt fortløpende og aktiviteter som ikke blir fullført i tide registreres slik at en prosentvis fremstilling av planpåliteligheten kan utarbeides. Årsaker til aktiviteter som feiler tidsmessig i planen blir også registrert. Disse årsakene kan forhindres ved bedre planlegging under utarbeidelsen av hovedfremdriftsplanen, eller ved hjelp av risikoanalyser. Risikoanalysene er særlig til stor hjelp når det gjelder tidsplanlegging av de enkelte aktivitetene, samt uforutsette hendelser i form av eksterne forhold som vær og lignende. Under utarbeidelsen av planene bør underentreprenører og andre involverte bidra med sin kompetanse i tillegg til prosjektledelsen. Dette for at aktivitetene i planen skal få en hensiktsmessig varighet og optimal rekkefølge seg i mellom. Det er også viktig at Skanska drar nytte av kunnskapen fra tidligere prosjekter under utarbeidelsen av nye planer. Risikoanalyser og tiltak i forbindelse med resultatene fra disse bør inngå i prosjektet før hovedfremdriftsplanen utarbeides. Aktuelle metoder er Lichtenbergmetoden og Pertmaster, som er verktøy med gode resultater fra tidligere prosjekter. I tillegg bør kompetansen rundt ORA- analyser bli bedre ved distriktskontorene. Denne oppgaven belyser at Skanska absolutt har et forbedringspotensiale når det kommer til planlegging og planpålitelighet. Mange av retningslinjene for å bli bedre på dette området er allerede til stede i det interne systemet deres, men de blir ofte ikke tatt i bruk i ønsket grad. Det er derfor viktig at retningslinjene og kompetansen rundt risikoanalyser når ut til distriktene. Videre er det viktig at Skanska fortsetter å fokusere på planlegging og hele tiden er beredt til å ta imot ny kompetanse rundt dette. På denne måten vil de være bedre rustet til å takle bransjens dynamikk og uforutsigbarheter.