dc.description.abstract | I bygge- og anleggslæringen er det betydelige utfordringer knyttet til å håndtere den
kombinerte virkningen av avhengighet og variasjon i forsynings- og produksjonskjeden.
Formålet med oppgaven er å arbeide teoretisk og empirisk med planpålitelighet for å bidra
med kunnskapsutvikling om hva som skal til for å øke planpåliteligheten. Oppgaven er et
samarbeid mellom Universitetet i Agder, avdeling Grimstad og Skanska Norge AS.
Bygg er en dynamisk og kompleks bransje der hvert prosjekt er unikt, med varierende
ledetider som er vanskelig å fastslå på forhånd, prosjektplanen må derfor tilpasses hvert enkelt
prosjekt. Kvaliteten på prosjektplanen avgjør i stor grad hvor pålitelig den er.
Forskerspørsmålet ble utarbeidet ifra oppgavens tittel; Planpålitelighet i byggebransjen.
Underpunktene til forskerspørsmålet tar for seg forhold som må adresseres for å kunne svare
utfyllende på det overordnede forskerspørsmålet. Disse punktene ble utarbeidet parallelt med
skriving av teoridelen etter hvert som samtaler med sentrale personer, og et dypere innblikk i
byggebransjen, ga signaler på utfordringer og hvor det tydeligste forbedringspotensialet
ligger.
Forskerspørsmål:
Hvordan forbedre planpåliteligheten i byggeprosjekter?
- Utforming av planer
- Måling av planpålitelighet og analyse av årsakene til redusert pålitelighet
- Risikovurderinger i planleggingen
For å få et innblikk i hvordan planer utarbeides og hvor pålitelige disse planene er, ble det
valgt å følge to pågående byggeprosjekter, Odderhei og C4 Markens senter. Begge lokalisert i
Kristiansand. Det ble brukt kvalitativ metode for datainnsamling i form av casestudie, og
innenfor dette kvantitativ metode for å utføre målinger av planpåliteligheten. I forbindelse
med den kvalitative datainnsamlingen ble det foretatt intervju av sentrale informanter på hver
av byggeplassene. I forkant av registreringen var det nødvendig å sette seg inn i prosjektet for
å få en forståelse av hvordan planene ble lagt opp, hvem som utarbeidet dem og hvordan de
ble fulgt. Observasjon har derfor vært en viktig innfallsport for å samle inn slike data.
Rapporten inneholder innledningsvis en teoridel der sentrale begreper relatert til
forskerspørsmålene blir definert og satt i sammenheng. I empirikapittelet blir innsamlet data presentert, før analysekapittelet sammenfatter empiri og teori i en drøfting basert på
forskerspørsmålene.
Skanska har interne retningslinjer for hvordan planer skal utarbeides og følges. Disse
retningslinjene kalles ”Slik gjør vi det” og er tilgjengelige på Skanskas intranett. I praksis
viser det seg at planlegging ofte blir nedprioritert, særlig gjelder dette for små prosjekter.
Resultatene etter måleperioden viser at planpåliteligheten er gjennomgående lav på de planene
som ble målt, i begge prosjektene som ble fulgt. Årsakene til den lave planpåliteligheten ble
ført opp i et eget skjema. På Odderhei, som er et mindre prosjekt, var årsakene til lav
planpålitelighet hovedsakelig relatert til manglende kvalitet på planleggingen. På C4, som er
et større prosjekt, var årsaker til lav planpålitelighet først og fremst eksterne forhold og
uforutsette hendelser. Observasjon ved C4 resulterte også i et innblikk i hvordan en
risikoanalyse blir utført, samt hvordan ORA fungerer i praksis.
Utformingen av planene er grunnlaget for høy pålitelighet. Det er derfor viktig å starte med å
drøfte utarbeidelsen av disse planene helt i begynnelsen av prosjektets levetid. Last Planner er
en god metode som gjør det mulig å få en jevn og forutsigbar flyt i planene. Fordi Last
Planner er et hierarkisk oppbygget system med hovedfremdriftsplan, faseplan, periodeplan og
rullerende ukeplan, er det mulig for planlegger å utarbeide gode ukeplaner i henhold til
progresjonen i de overordnede planene. Påliteligheten vil dermed bli bedre fordi
planleggingen blir lagt tett opp til utførelsen av aktivitetene. Derav navnet ”The Last Planner”
eller ”den siste planleggeren”. Hindringsanalysen, som er en del av Last Planner, tar for seg
forhold som må bli lagt til rette for at det skal være mulig å utføre aktivitetene som er ført opp
i ukeplanen. Finnes det hindre som gjør at arbeidet ikke kan utføres blir ikke disse aktivitetene
ført opp i ukeplanen.
Planene som utarbeides blir deretter målt fortløpende og aktiviteter som ikke blir fullført i tide
registreres slik at en prosentvis fremstilling av planpåliteligheten kan utarbeides. Årsaker til
aktiviteter som feiler tidsmessig i planen blir også registrert. Disse årsakene kan forhindres
ved bedre planlegging under utarbeidelsen av hovedfremdriftsplanen, eller ved hjelp av
risikoanalyser. Risikoanalysene er særlig til stor hjelp når det gjelder tidsplanlegging av de
enkelte aktivitetene, samt uforutsette hendelser i form av eksterne forhold som vær og
lignende. Under utarbeidelsen av planene bør underentreprenører og andre involverte bidra med sin
kompetanse i tillegg til prosjektledelsen. Dette for at aktivitetene i planen skal få en
hensiktsmessig varighet og optimal rekkefølge seg i mellom. Det er også viktig at Skanska
drar nytte av kunnskapen fra tidligere prosjekter under utarbeidelsen av nye planer.
Risikoanalyser og tiltak i forbindelse med resultatene fra disse bør inngå i prosjektet før
hovedfremdriftsplanen utarbeides. Aktuelle metoder er Lichtenbergmetoden og Pertmaster,
som er verktøy med gode resultater fra tidligere prosjekter. I tillegg bør kompetansen rundt
ORA- analyser bli bedre ved distriktskontorene.
Denne oppgaven belyser at Skanska absolutt har et forbedringspotensiale når det kommer til
planlegging og planpålitelighet. Mange av retningslinjene for å bli bedre på dette området er
allerede til stede i det interne systemet deres, men de blir ofte ikke tatt i bruk i ønsket grad.
Det er derfor viktig at retningslinjene og kompetansen rundt risikoanalyser når ut til
distriktene.
Videre er det viktig at Skanska fortsetter å fokusere på planlegging og hele tiden er beredt til å
ta imot ny kompetanse rundt dette. På denne måten vil de være bedre rustet til å takle
bransjens dynamikk og uforutsigbarheter. | en |