| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven beskriver den matematiske skolehverdagen til elevene i en 2. klasse. Det legges vekt på elevenes bruk av skrift, muntlig språk og gestikulering under deres arbeid med matematiske oppgaver. En god del av elevenes arbeid i klasserommet tar utgangspunkt i hverdagsaktiviteter, som det er meningen at elevene skal bruke for å lage sine egne regnestykker. Observasjonene viser at elevene ikke alltid ser sammenhengen mellom aktivitetene og det matematiske skriftspråket. Masteroppgaven baserer seg på kvalitativ forskning og dermed i hovedsak på innsamlet datamateriale. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2005 og denne inneholder intervju, observasjoner og innsamlede elevbesvarelser. Både elevene og læreren ble intervjuet, og intervjuene ble transkribert i sin helhet. Klasseromsobservasjonene ble kun transkribert dersom det aktuelle innholdet hadde relevans for oppgaven. I perioder av datainnsamlingen var det læreskolestudenter til stede i klassen, og de har hatt ansvaret for for deler av undervisningen som er observert. Intervjuene utgjør en stor del av analysedelen, og dreier seg i hovedsak om elevenes ulike strategier i arbeidet med addisjon og hvordan de er i stand til å framstille disse oppgavene skriftlig. Oppgavene i intervjuene kan deles inn i to kategorier. Den ene er at elevene blir presentert for for en aktivitet som skal danne utgangspunktet for addisjon skriftlige framstillinger. I den andre gis oppgavene som regnefortellinger (muntlige tekstoppgaver), også disse skal elevene lage matematisk skriftspråk av. Læreplanverket, L97, peker på nytten av å knytte undervisningen i matematikk opp mot elevenes erfaringer fra dagliglivet. Bakgrunnen for dette er at det er enighet om at elevene da vil bygge ny kunnskap på tidligere ervervede erfaringer, noe som vil være en styrke for læringssituasjonen. Under de didaktiske aktivitetene i klasserommet observerte jeg at elevene ikke alltid knyttet aktiviteten til matematikken. Det er derfor ikke nok å fokusere på tidligere erfaringer, en må i tillegg bygge bro mellom den nye kunnskapen og elevenes erfaringsbakgrunn. Det som kjennetegnet de arbeidsøktene som syntes å knytte aktivitetene til matematikken slik at elevene så sammenhengen, var at oversettelsesleddet var en del av elevenes aktivitet. Analysen av det innsamlede datamaterialet tydeliggjør behovet for varierte tilnærminger til matematikken. Elevene har i ulik grad behov for å bruke de taktile, auditive og visuelle sansene i arbeidet med matematikk. Noen har stort behov for å ta på seg og være i direkte fysisk kontakt med konkretiseringsmateriale, mens andre trenger en rytme som de kan telle til. Felles for disse er at de har behov for ytre hjelpe midler for å transformere sitt naturlige språk til det matematiske skriftspråket. Det synes imidlertid å være en sammenheng mellom behovet for ytre hjelpemidler og oppgavens form og komplekshet. | en |
