| dc.description.abstract | Oppgaven er en del av KUL -prosjektet Learning Communities in Mathematics (LCM). Åtte
skoler og et team av didaktikere fra, den gang, Høgskolen i Agder har arbeidet sammen for å
utvikle læring og undervisning i matematikk. Prosjektet ble offisielt avsluttet i 2007, men det
finnes fremdeles materiale som ikke er ferdigbearbeidet.
Et sentralt begrep i KUL-LCM prosjektet er inquiry community. Det søker å være et
undersøkende fellesskap mellom lærere og didaktikere for å utvikle læring og undervisning i
matematikk (2007).
The idea was that all members of the project would inquire into how to improve
mathematics learning and teaching in classrooms and inquiry could form basis of the
actual classroom teaching of mathematics (Jaworski, 2007, s. 14).
En komponent i KUL-LCM-prosjektet er en longitudinell del der elevene gjennomfører en
skriftlig test i begynnelsen og slutten av et skoleår. Målet er å se hvordan elevenes faglige
utvikling er gjennom et skoleår. Det er også mulig å se hvordan trendene er over lengre tid.
Dette arbeidet ligger under den longitudinelle delen av LCM-prosjektet og oppgaven bygger
på datamateriale fra skriftlige matematikktester som er gjennomført på 9. og 11. trinn
skoleåret 2006-2007.
Jeg har valgt å fokusere på minoritetsspråklige elever og matematikk. Arbeidet har derfor blitt
et sammenliknende studie av minoritetsspråklige elever og elever med norsk morsmål.
Intensjonen har vært å undersøke om disse to elevgruppene presterer forskjellig på skriftlige
tester og i tilfelle hvilke oppgaver gruppene skårer ulikt på. Jeg søker også i oppgaven å finne
ut noe om hvordan matematikkundervisningen kan tilrettelegges for minoritetsspråklige
elever.
I oppgaven blir følgende forskningsspørsmål stilt:
• Hvordan presterer minoritetsspråklige elever på skriftlige matematikktester,
sammenliknet med elever med norsk morsmål?
• Hvilke oppgaver skårer minoritetsspråklige elever høyere på enn elever med norsk
morsmål? Hvilke oppgaver skårer minoritetsspråklige elever lavere på?
• Hvordan kan matematikkundervisningen tilrettelegges for minoritetsspråklige elever?
Forskningsmaterialet til denne oppgaven har vært begrenset, og jeg er derfor forsiktig med å
trekke noen klar konklusjon etter denne studien. Det vi ser er, at minoritetsspråklige elever
ikke skårer verken lavere eller høyere enn elever med norsk morsmål på 11. trinn. På 9. trinn
har de minoritetsspråklige elevene ikke noen framgang gjennom skoleåret 2006-2007, mens
elever med norsk morsmål har framgang. Vi ser også at elever med norsk morsmål har størst
framgang på algebraoppgaver, mens minoritetsspråklige elever har en tilbakegang på enkelte
av disse oppgavene.
Det som kommer klarest fram i forhold til tilrettelegging av undervisningen, er at
minoritetsspråklige elever må få bruke sitt morsmål i matematikktimene, og at vi igjen må få
et uttalt mål om at minoritetsspråklige elever skal bli funksjonelt tospråklige. This thesis is part of the Learning Communities in Mathematics (LCM) project. Eight schools
and a team of didacticians from, at that time, the University College of Agder have worked
together to develop learning and teaching in mathematics. The project was officially
terminated in 2007, but there is still material to be worked through.
A central term in the LCM-project is inquiry community. It is seeking to be an exploring
community between teachers and didacticians to develop learning and teaching in
mathematics (Jaworski, 2007).
The idea was that all members of the project would inquire into how to improve
mathematics learning and teaching in classrooms and inquiry could form basis of the
actual classroom teaching of mathematics (Jaworski, 2007, s. 14).
A component in the LCM-project is a longitudinal part were students carry out a written test
in the beginning and at the end of a school year. It is also possible to study how the trends are
throughout a longer time period. This work comes in under the longitudinal part of the LCMproject
and this thesis is built upon results from written test in mathematics that were carried
out at 9th and 11th grade during the school year 2006-2007.
I have chosen to focus on language minority students and mathematics. This work has thus
become a comparable study of language minority student and student with Norwegian as their
first language. The intention has been to investigate if these two groups of student are
performing differently at written test and if so, in which exercises the two groups has different
scores. In this thesis I am also seeking to explore how the teaching of mathematics can be
adapted to language minority students.
In this thesis the following research questions will be raised:
• How do language minority students perform on written tests in mathematics compared
to students with Norwegian as their first language?
• In which exercises do language minority students get a higher score compared to
students with Norwegian as their first language? Which exercises do language
minority student get a lower score?
• How is the teaching in mathematics adapted to minority language students?
The research material in this thesis has been limited and for that reason I will be careful not to
draw any clear conclusions after this study. What we see is that minority language student do
not get either lower or higher scores compared to students with Norwegian as their first
language in 11th grade. In 9th grade however, the minority language students do not show any
progress throughout the school year 2006-2007, while students with Norwegian as their first
language do show progress. We find too that student with Norwegian as their first language
has the best progress on algebra exercises, while minority language student shows a decline in
some of these exercises.
As for the adaptation of the teaching it seems clear that minority language students should get
to use their first language in the mathematics classes, and that we again should have a spoken
aim that minority language students should become functionally bi-lingual. | en |
