Flerkulturelle familier i møte med barnevernets undersøkelse : erfaringer, muligheter og utfordringer

Abstract

Denne masteroppgaven handler om barnevernets undersøkelse i flerkulturelle familier. Det er en kvalitativ undersøkelse basert på intervju. Til sammen har jeg intervjuet åtte personer, to ungdommer, en far og to mødre, samt tre barnevernsarbeidere. Følgende problemstillinger utforskes i oppgaven: - Hvordan opplever flerkulturelle familier barnevernets undersøkelse? - Hvilke muligheter og utfordringer opplever barnevernsarbeidere når de gjennomfører undersøkelse i flerkulturelle familier? Det er intervjuene som utgjør empirien i denne oppgaven. Analysen er delt inn i fire hoveddeler. Den første delen fokuserer på rammene for barnevernets undersøkelse, både formelle og uformelle. Den andre handler om samarbeid mellom flerkulturelle familier og barnevernsarbeidere. Den tredje om brukermedvirkning og til slutt tar jeg opp flerkulturell omsorg i undersøkelsen. Gjennomgang av intervjuene og analysen viste at både formelle og uformelle rammer har innvirkning på hvordan familier opplever barnevernets undersøkelse. Disse hadde også innvirkning på barnevernsarbeidere og skapte både muligheter og utfordringer i gjennomføring av undersøkelse i flerkulturelle familier. Eksempelvis var familiene av den oppfatning at det tar altfor lang tid før de får hjelp, mens barnevernsarbeidere opplevde at de hadde behov for mer tid i gjennomføring av undersøkelsen i flerkulturelle familier grunnet blant annet utfordringer knyttet til kommunikasjon og kultur. Alle parter var opptatt av å få til et godt samarbeid. Familiene opplevde at det var vanskelig med samarbeid i starten men det skjedde en bedring underveis. Det kan virke som om samarbeidet bedret seg først når familiene fikk hjelp. Involvering, engasjement, ærlighet, menneskelighet og medmenneskelighet var viktige faktorer i samarbeidet. I tillegg var det viktig med kultursensitiv tilnærming og tillit. Barnevernsarbeidere påpeker at det med tillit er annerledes med flerkulturelle familier. Tilliten beskrives som ”skjør”. Barnevernsarbeidere måtte være veldig oppmerksomme på hvordan de oppførte seg og hva de gjorde for at tilliten ikke skulle gå tapt. 2 Når det gjelder brukermedvirkning opplevde familiene at det var vanskelig å komme med sine synspunkter. Spesielt viktig var det for familiene å få hjelp tidlig i prosessen samt ha noe å si ved valg av hjelpetiltak. Barnevernsarbeidere var av den oppfatning at flerkulturelle familier har like muligheter til medvirkning som majoriteten. Imidlertid påpekte de at flerkulturelle familier ikke alltid grep muligheten. Eksempelvis kunne flerkulturelle familiens manglende kjennskap til det norske systemet være et hinder i realisering av brukermedvirkning. I forhold til oppdragerrollen kom det fram at foreldrene opplevde det som vanskelig, noe handlet om kulturen og at de var alene om omsorgen. Disse familiene kommer fra et kollektivistisk samfunn noe som gjør at det kan være utfordrende med tilpasninger til det norske hvor det individualistiske synet er rådende. Barnevernsarbeidere formidler at det kan være vanskelig å vurdere ”omsorgen” i flerkulturelle familier da familiens oppfatninger om hva god omsorg er, ofte kan være noe helt annet enn den oppfatningen norske barnevernsarbeidere har. Videre opplever barnevernsarbeidere at de oftere møter voldsproblematikk i flerkulturelle familier. Storfamilien kan også være en utfordring da det er noe de norske barnevernsarbeidere ikke er vant med. Det kan også virke som om det er lite tilstrekkelig med eksisterende hjelpetiltak når det gjelder styrking av omsorgen og at det er behov for mer tilpasset tiltakskjede som tar kulturelle hensyn.