dc.contributor.author | Trondal, Jarle | |
dc.contributor.author | Kiland, Charlotte | |
dc.date.accessioned | 2010-01-14T14:52:32Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.citation | Trondal, J., & Kiland, C. (2009). Byråkrati og geografi : geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltning Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 25(4), 330-355 391-392. | en |
dc.identifier.issn | 0801-1745 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/136564 | |
dc.description | Akseptert versjon av en artikkel som er publisert i tidsskriftet: Norsk statsvitenskapelig tidsskrift
Publisert versjon tilgjengelig fra forlaget på : http://www.idunn.no/ts/nst | en |
dc.description.abstract | This study suggests one organisational theory approach to explain the geographical relocation of agencies in Norway. The question posed is how the Government succeeded in geographical relocation of a package of domestic agencies. The argument advocated is that the formal organisation of the decision-making process in Government largely explains the success of the proposal. The Government worked against several odds: Physical relocation of institutions tends to mobilise attention and resistance from affected stakeholders, earlier attempts on physical relocation of agencies had largely failed, and the current Government had no parliamentary majority. Studies demonstrate that large-scale reform processes tend to be characterised by medium degrees of hierarchical control. Instrumental leadership tends to be more present in minor institutional reforms than in large-scale reforms. This study suggests that a large-scale physical relocation of agencies was completed largely through the formal design of the reform process, safeguarding hierarchical leadership from the government
Artikkelen presenterer et organisasjonsteoretisk perspektiv på fysisk relokalisering av sentraladministrative organer. Spørsmålet artikkelen reiser er hvordan regjeringen lyktes i geografiske flytting av statlige tilsyn. Argumentet som fremmes er at den formelle organiseringen av beslutningsprosesser i stor grad kan forklare utfall. På mange måter arbeidet regjeringen Bondevik mot mange odds: Fysisk relokalisering av institusjoner mobiliserer ofte mye oppmerksomhet og motstand fra berørte institusjoner, tidligere forsøk på utflytting av statlige tilsyn hadde i hovedsak strandet, og regjeringen Bondevik hadde ikke flertall bak seg i Stortinget. Tidligere studier viser at større reformprosesser kjennetegnes ved begrenset mulighet for styring og kontroll fra politisk-administrative ledelse. Innslaget av instrumentelt lederskap synes å øke i mer avgrensede omorganiseringer sammenlignet med store forvaltningsreformer. Denne studien viser derimot at utflytting av statlige tilsyn i stor skala ble sikret gjennom den formelle organiseringen av beslutningsprosessen. | en |
dc.format.extent | 163524 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetsforlaget | en |
dc.title | Byråkrati og geografi : geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltning | en |
dc.type | Journal article | en |
dc.type | Peer reviewed | en |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242 | en |
dc.source.pagenumber | 330-355 391-392 | en |
dc.source.volume | 25 | en |
dc.source.journal | Norsk statsvitenskapelig tidsskrift | en |
dc.source.issue | 4 | en |