Segregert til inkludering? : en alternativ ungdomsskole til å lære av og trives med

Abstract

I 1992 ble de statlige spesialskolene lagt ned og meningen var da at alle elever skulle integreres og inkluderes i vanlig skole. Tidsskriftet Utdanning satt fokus på den ”ekskluderende skolen” i en artikkelserie høsten 2012. Det viste seg at i 2012 var imidlertid ca 5000 elever likevel tatt ut av den norske normalskolen og hadde sitt undervisningstilbud ved spesialskoler eller alternative skoletilbud. I debattene om inkludering som har gått i etterkant av denne artikkelserien har det også blitt pekt på ulemper ved såkalte segregerte skoletilbud og at mye tyder på at elevene som blir segregert ikke klarer seg så godt på lang sikt. Høsten 2004 var jeg med å starte et alternativt ungdomsskoletilbud for elever med store generelle lærevansker og moderate sosiale vansker i Vennesla kommune. Masteroppgaven handler om dette skoletilbudet og problemstillingen for oppgaven er: Hvordan har det gått med elevene som har hatt sitt ungdomsskoletilbud ved det alternative ungdomsskoletilbudet i Vennesla? Jeg har intervjuet 28 av32 avgangselever fra kullene 2004-2010, samt daværende skoleinspektør som tok initiativ til igangsettelsen av skoletilbudet fra kommunens side. Kommunens representant fortalte at bakgrunnen for å sette i gang det alternative ungdomsskoletilbudet var at det var vanskelig å klare å lage et godt nok helhetlig skoletilbud for noen elever med store generelle lærevansker på ungdomstrinnet. I etterkant mente at han skoletilbudet fungerer godt ut fra hensikten. Undersøkelsen viste at elevene var fornøyde med det alternative ungdomsskoletilbudet og at det har gått bra med dem nå i ettertiden. 24 av 28 var enten i jobb eller fortsatt på videregående skole. Bare to av elevene hadde ikke fullført videregående skole og bare fire av elevene var hjemme høsten 2011. Tre av disse uttrykte at de ventet på jobb eller lærlingplass via NAV. Elevene mente at det hadde stor betydning at de hadde fått yrkeserfaring på ”Moonlightskolen”. Videre presiserte de betydningen av gode relasjoner til lærerne og elevene, og hvor viktig det hadde vært at de opplevde at lærerne brydde seg om dem og samtidig stilte krav til dem. Mange fortalte at de hadde fått bedre selvtillit og hadde lært gode arbeidsvaner som de hadde fått bruk for på videregående skole og i jobb. Videre tydet undersøkelsen på at elevene selv følte seg mer inkludert i et segregert skoletilbud enn de gjorde da de var integrert i vanlig ungdomsskole. De gav uttrykk for at det hadde vært bra for dem med et helhetlig og tilpasset opplegg, noe som gjorde at de trivdes og utviklet seg faglig og sosialt.