| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å finne ut hvordan det grønne skiftet i offentlige anskaffelser påvirker deltakelsen for små og mellomstore bedrifter i Norge. Studien begrenset seg til tre problemstillinger i denne forbindelse; Hva er utfordringene med offentlige anskaffelser i et bærekraftig miljøperspektiv; hva er gjort de siste 10 årene? Vil de nye reguleringene virke etter hensikten mhp. 30% vekting av miljø, og skaper det innovasjon og forbedring? Hvordan kan små og mellomstore bedrifter (SMB) delta bedre i offentlige anskaffelser gitt de nye reguleringene?
Norges klimagassutslipp skal reduseres med 50-55% fra 1990-nivå til 2030 i henhold til Parisavtalen og klimaloven. Kommunene i Norge står for 45% av offentlig forvaltning sine årlige innkjøp, og er dermed en viktig brikke i det offentlige Norges bidrag til å nå målene. Regjeringen fikk i 2022 anbefaling fra Riksrevisjonen om å gjøre mer for å komme i nærheten av klimamålene i 2030. Nylig ble det sendt på høring en forskriftsendring NOU2023:26 med forslag om å endre anskaffelsesloven som styrer offentlige innkjøpere. Miljø og klima skal nå være et tildelingskriterium som vektes 30%.
Studien har undersøkt utviklingen av grønne anskaffelser og krav over tid i en 5-10 års periode og gjort kvalitative intervjuer utelukkende med kommunale innkjøpsavdelinger for å belyse de utfordringene kommunene og små og mellomstore bedrifter står ovenfor. Med utgangspunkt i 30 forespurte kommuner var svarprosenten 10%. Oppgaven har også benyttet innspill, teori og empiri fra høringsdokumenter og høringsvar, rapporter fra KS og Riksrevisjonen og et grundig søk i fagfellevurdert litteratur med fokus på grønne offentlige innkjøp. Det er funnet 268 dokumenter og artikler av interesse for oppgaven, hvorav et filtrert utvalg har blitt benyttet for å belyse problemstillinger og vurdere funn.
Studien finner at det er samsvar mellom svar fra informantene, høringssvar, nyere artikler og offentlige rapporter. På denne basis og det faktum at vi hadde gode intervjuer med de få kommunene som kunne stille opp, så kan vi konkludere med at hovedfunnene er at utviklingen de siste ti år med å få ned klimautslipp og forbedre miljøet i kommunal regi har gått og går i sneglefart. Det vil ikke være mulig å nå klimamålet for 2030 med dagens utfordringer da det mangler en samlet strategi, samordning av kommunene og ressurser med finansiering og til å følge opp krav på en god måte. Det er konsensus mellom innkjøpere og litteratur på at det nye kravet på 30% vekting av anskaffelsen ikke vil ha den tiltenkte effekten på gjennomføringsfasen. Tidligere minimumskrav og absolutte krav til leveransen kan etter all sannsynlighet være mer effektive og fleksible. Innovasjonsbegrepet har endret seg og det er begrensede muligheter til omfattende innovasjon. SMBer påvirkes ikke nevneverdig av endringene i forskriften, men fokus flyttes fra gjennomføringskrav til anskaffelseskrav.. Det vil derimot gjøre miljøforpliktelsene værre. Det blir et mer tillitsbasert system, men uten en vesentlig endring. Skal klimamålet nås med det bidraget kommune Norge kan ha, så forutsetter det at krav blir påbud og forbud med tilstrekkelig ressurser til oppfølging, noe som også kan gi en kostnadsbesparelse og en vesentlig innovasjonsboost.
Denne studien er svært dagsktuell. Det ble tatt utgangspunkt i en pågående lovprosess på et høyaktuelt tema som klima og miljø. Det har vært begrenset med publikasjoner innenfor grønne offentlige innkjøp og kriterier i Norge, og svært få med fokus på effekten det kan ha på SMBer.
(Begrensninger) Studien er gjennomført basert på funn fra et begrenset utvalg av norske kommuner. | |