| dc.description.abstract | En interesse for utviklingen i norsk helsevesen og hvordan innovasjon kan bidra til å løse de utfordringer vi allerede står i, er bakteppet for denne oppgaven. De såkalte varme hendene blir det færre av, samtidig som pasientene de skal ta vare på blir flere. Når det er knapphet på personell, trekkes betydningen av teknologi frem – tidsbesparende teknologi som helt eller delvis skal kunne overta oppgaver som det er unødvendig at utføres av mennesker.
Selv om det er relativt bred enighet om både problemet, og at teknologi utgjør en viktig del av løsningen, kan man ikke ta for gitt at etablerte mønstre og rutiner raskt og enkelt kan endres. Med ønske om å bidra til bevissthet omkring dette, er følgende oppgavens overordnede problemstilling: Hvordan kan et innføringsprosjekt fra et norsk sykehus bidra til å belyse faktorer som kan være til hinder for å lykkes med å innføre tidsbesparende teknologi?
For å belyse de strategiske rammene for teknologi i spesialisthelsetjenesten, er tre sentrale offentlige dokument valgt ut for analyse. Dette settes opp imot en casestudie av et innføringsprosjekt i Sørlandet sykehus HF, hvor digital talegjenkjenning skulle erstatte bruk av helsesekretærer som transkriberte journalnotater for legene. Casestudiet er gjennomført med intervjuer av syv prosjekt- eller styringsgruppedeltakere. I tillegg er en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant brukerne etter at prosjektet var avsluttet analysert.
Hovedfunnene fra casen er seks hinder:
1.Å fullføre prosjektet omtales som et mål i seg selv.
2.Initiativ til prosjektet var uklart, noe som påvirket beslutningsprosessen og endringsledelse.
3.Motstanden prosjektet møtte ble lenge forstått som irrasjonell.
4.Bruk av et businesscase fungerte ikke som et verktøy for løpende lønnsomhetsanalyse.
5.Gevinstrealiseringen ble overlatt til ordinær driftsorganisasjon, uten ekstra ressurser.
6.Det finnes en toleranse for at teknologi vil være mer kompleks i helsevesenet enn i tilsvarende bruk ellers i samfunnet.
Helsevesenet kan ha god nytte av å ta i bruk tidsbesparende teknologi, noe som kan bidra til å sikre fortsatt gode helsetjenester for innbyggere. Samtidig finnes det etablerte holdninger og praksis som kan vanskeliggjøre innføringsprosessen og dermed også begrense effekten man ønsker å oppnå. | |