Planlegging for sosial bærekraft og trivsel
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3143426Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Sosial bærekraft har de siste årene fått større plass i forskning og planleggingsteori. Denne oppgaven undersøker hvordan planleggingsaktører forstår og arbeider med sosial bærekraft, stedstilhørighet og trivsel når de planlegger for utvikling av kompakte byer. Søkelyset er rettet mot områdeutviklingen og fortettingen av Åsane sentrum i Bergen kommune. Gjennom intervjuer med fem planleggingsaktører fra både privat og offentlig sektor, samt analyser av relevante plandokumenter, belyses forståelsen av sosial bærekraft og utfordringene knyttet til dette begrepet.Oppgaven konkluderer med at aktørene har en god forståelse av sosial bærekraft og ser viktigheten av sosiale møteplasser, funksjonsblanding, natur, attraktive fasader, gode gang- og sykkelforbindelser, og nærhet til kollektivtransport. Disse elementene fremmes som avgjørende for å oppnå trivsel i en kompakt byutvikling. Medvirkningsprosesser, en viktig del av sosial bærekraft, har vært sterkt til stede i planleggingen av Åsane sentrum, med flere innbyggermøter og verksteder. Plandokumentene som ligger til grunn for utvikling i Åsane sentrum inneholder mange tiltak som støtter opp under sosial bærekraft, inkludert strategiske plangrep som skal styre utviklingen der. Utfordringer er også gjort rede for, som blant annet økonomiske interesser som kan påvirke prioriteringene i planleggingsprosessene, noe som ofte fører til at sosiale bærekraftshensyn nedprioriteres. Byråkratisering av planleggingsprosesser og private aktørers økende tilstedeværelse og påvirkningskraft på utforming av byene trer også frem som utfordringer.Denne studien gir verdifull innsikt i hvordan sosial bærekraft vurderes og håndteres av planleggingsaktører under planlegging av kompakte byer. Videre forskning bør inkludere et større og bredere utvalg, og undersøke situasjonen i andre byutviklingsprosjekter. Flere metoder bør også anvendes, som for eksempel kvantitativ metode, observasjonsstudier eller longitudinelle studier.