| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en tverrsnittstudie av norske kommuner, og benytter seg av et kvantitativt forskningsdesign med logistisk regresjonsanalyse som metode for å undersøke effekten av politisk fragmentering på administrativ autonomi. Den avhengige variabelen administrativ autonomi, er operasjonalisert etter om kommunedirektøren har innstillingsrett til vedtak i kommunestyret eller ikke. Den uavhengige variabelen, politisk fragmentering, er målt etter det effektive antallet partier i kommunestyret.
Viktige funn i studien er at politisk fragmentering har en negativ effekt på administrativ autonomi i norske kommuner. Ved å analysere om denne effekten er stabil i ulike situasjoner, finner jeg dessuten også støtte til at effekten av politisk fragmentering er betinget av hvorvidt den politiske ledelsen (ordfører og varaordfører) er valgt fra ulike partier på tvers av den politiske høyre-venstre aksen. Studien finner dermed også at når den politiske fragmenteringen i partiene er sterk, og den politiske ledelsen representerer partier på samme side av høyre-venstre-aksen, har dette også en negativ effekt på administrativ autonomi.
Masteroppgaven gir mer kunnskap om forholdet mellom politikk og administrasjon. Tidligere forskning har vist at dette forholdet varierer mellom ulike situasjoner, og dermed ikke er konstant. I denne studien fremkommer det at politisk fragmentering har en effekt på forholdet mellom politikk og administrasjon, og at dettet bør forskes videre på. Videre forskning innenfor lignende empiriske kontekster er nødvendig for å gi ytterligere støtte til om det foreligger en kausal sammenheng mellom politisk fragmentering og administrativ autonomi, og hvordan andre variabler slik som kommunenes størrelse og økonomi, påvirker dette forholdet. | |
