| dc.description.abstract | Studien undersøker hvordan fylkeskommuner arbeider med å tilrettelegge for at eldre arbeidstakere kan og ønsker å stå lenger i arbeid, også kalt seniorpolitikk. Befolkningsprognoser viser at vi snart vil være flere eldre enn unge i Norge. Da kreves det at flere står lenger i arbeid dersom den norske velferdsstandarden skal opprettholdes. I tillegg fører endringer av kompetansebehov til at eldres kompetanse også i større grad skal utvikles og fornyes. I studien er det fylkeskommunene Rogaland og Nordland som er valgt ut som case. Det kan være interessant å studere fylkeskommunen som arbeidsgiver fordi de i 2018 fikk tildelt et utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk. Studiens problemstilling lyder som følger:
Hvordan kommer strategier for seniorpolitikk til uttrykk i fylkeskommunale dokumenter?
Materialet som skal undersøkes er offentlige dokumenter hentet fra fylkeskommunenes nettsider. Studiens deduktive tilnærming tar i bruk teori om aldersbevisst ledelse, organisasjonskultur, motivasjon, og absorptiv kapasitet. Hovedfunnene i studien har vist at demografiske endringer har ført til at fylkeskommunene har satt seniorpolitikk på sin agenda. Fylkeskommunenes strategier handler i stor grad om å utvikle et bedre tilbud for formell og uformell etter- og videreutdanning. Strategiene tar også for seg arbeidet med å bevare erfaringene og kunnskapene eldre har opparbeidet seg gjennom et langt yrkesliv. Overføring av kunnskap og seniorentreprenørskap dras frem som sentrale satsningsområder. Studiens funn viser at begge fylkeskommuner har konkrete strategier og planer for seniorpolitikk. Samtidig viser det seg at det er regionale variasjoner i hvordan fylkeskommunene begrunner behovet for seniorpolitikk og utformingen av den. | |