| dc.description.abstract | Norge har gjennom flere tiår blitt sterke knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Denne undersøkelsen handler om hvorvidt utviklingen også gjenspeiles i Stortingets kontroll med europapolitikken. Oppgaven undersøker sentrale kjennetegn ved kontrollen som utføres av Europautvalget og Kontroll- og konstitusjonskomiteen, og om det har vært endringer i kontrollarbeidet over tid, i perioden 2012-2024.
Metodisk baserer undersøkelsen seg på dokumentanalyse og intervju. Oppgavens teoretiske tilnærming er teori om ansvarlighet/ansvarliggjøring (accountability). Tre teoretiske forklaringsvariabler er også anvendt for å forklare endringer i hvordan kontrollen utøves. Variablene handler om hvor tett Norge er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen (tilknytningsgrad), hvor raske endringer det er i politiske omgivelser og i utviklingen av ny politikk (tempo) og hvor stor politisk oppmerksomhet det er om saker eller saksfelt (politisering).
Forventningene til funn er at kontrollen skulle ha blitt sterkere over tid, men oppgaven finner at det overordnet har vært lite endringer i kontrollen, og på enkelte områder har den blitt redusert over tid. Forklaringsvariablene klarer i varierende grad å forklare utviklingen i Stortingets kontroll av europapolitikken.
Oppgaven drøfter hvordan ansvarsforholdet mellom forum og aktør, Stortinget og regjeringen er. Undersøkelsen har vist at det har vært endring over tid, og forklaringsvariablene i ulik grad er egent til å forklare kontrollen som har vært i perioden 2012-2024. Etter endt analyse virker kontrollvirksomheten til Stortinget, å ikke gå i retning av mer kontroll av europapolitikken.
Med utgangspunkt i et demokrati-perspektiv, skulle man forvente at Stortinget gjennomførte ansvarlig kontroll med regjeringen. Ansvarsrelasjonen mellom Stortinget og regjeringen er til stede, men den bærer preg av å være utydelig, blant annet fordi Europautvalget selv ved flere anledninger vurdere sin egen rolle som et konsultasjons- eller et informasjonsorgan | |