«Hvis ikke det hadde vært for den familiekoordinatoren, så hadde jeg kanskje vært død i dag». En studie av familiekoordinatorens virksomhet i prosjektet Nye mønstre - trygg oppvekst.

Abstract

Denne studien undersøker hvordan familiekoordinatorer i prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst gjør, tenker og føler om sitt arbeid. Oppgaven lener seg på metodologien institusjonell etnografi (Smith, 2005), og er hovedsakelig basert på begrepene virksomhet og virksomhetskunnskap. Den viser dermed til hva slags fysisk, mental og emosjonell virksomhet som ligger i det arbeidet familiekoordinatorene gjør. Mer spesifikt vil oppgaven løfte frem hvor vidt dette arbeidet spenner seg, hvor mange de gjør det i relasjon til, og hvordan de gjør mye mer enn det som kommer frem i formelle beskrivelser av arbeidet. Den synliggjør hvor mange forskjellige typer virksomhet familiekoordinator gjør i relasjon til familiene, slik som tillits- og relasjonsarbeid, et type foreldrearbeid, terapeutisk arbeid og hvordan de hjelper familien med å navigere velferdssystemet. Det arbeidet de gjør i relasjon til samarbeidspartnere blir utforsket ved å se på hvordan de inngår i samarbeidsrelasjoner, hvem de samarbeider med, hvordan de gjør samarbeid med dem, hvorfor de noen ganger tar på seg supplerende arbeidsoppgaver, og hva familiekoordinatorene kjennetegner som gode og mer utfordrende samarbeid. Det arbeidet familiekoordinatorene gjør i relasjon til kolleger og «inni seg selv», belyser hvordan de håndtere ubehagelige følelser som oppstår i deres arbeid, hva de opplever som utfordrende og givende, og hvordan de bearbeider blant annet det tyngende presset og ansvaret mange opplever som resultat av måten familiekoordinatorer jobber på, og som følge av tiltakets ambisiøse mål.

Studien tar også for seg hvordan familiekoordinatorene samarbeider med de menneskene de gjør arbeidet sitt i forbindelse med. Disse er hovedsakelig familiene som deltar i tiltaket, frivillige organisasjoner og det ordinære tjenesteapparatet. Det teoretiske rammeverket inkluderer dermed også begreper og perspektiver på samarbeid innen en samfunnsvitenskapelig kontekst, som er relevante for det datamateriale jeg bruker i min analyse. Jeg ser særlig på hvilke faktorer som syntes å være avgjørende for hvordan familiekoordinator opplever samarbeidet og hvordan familiekoordinatoren gjør samarbeid basert på deres egne fortellinger.

Hensikten med studien er å få skrevet frem kunnskap om hvordan familiekoordinator gjør, tenker og føler om sitt arbeid, og få mer kunnskap om hvordan de gjør samarbeid, og opplever ulike samarbeidsprosesser. Dette sett i lys av økt barnefattigdom i Norge, og anmodning til bedret samordning rundt tiltak rettet mot utsatte barn og unge.