På samme startstrek? En studie av institusjonelle forhold som former lærere i videregående skole sitt arbeid med voksne elever med fluktbakgrunn
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3141583Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Min interesse for oppgavens tema er inspirert av mine egne erfaringer fra videregående skole, samt mitt arbeid i NAV og i flyktningtjenesten. En utdanningsinstitusjon kan være en arena som utjevner ulikheter, men kan også være en arena som opprettholder og reproduserer ulikheter. I et samfunn hvor etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet øker, blir videregående opplæring nødvendig for de fleste for å få tilgang til høyere utdanning og til arbeidslivet. En gruppe som viser lav gjennomføringsgrad i videregående opplæring, er voksne elever med fluktbakgrunn. Målet med denne kvalitative oppgaven er å utforske noen av de institusjonelle forholdene som former læreres arbeid med voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole, og som i siste instans kan påvirke disse elevenes lave fullføringsgrad.Dette utforsker jeg ved å bruke institusjonell etnografi, utviklet av Dorothy E. Smith (1926-2022), både som teoretisk ramme og som fremgangsmåte for datautviklingen og analysen. Med en slik tilnærming starter kunnskapsutviklingen i de hverdagslige aktivitetene lærerne utførte i møte med voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole. For å oppdage hvordan det som ble gjort av lærerne kan være formet av maktstrukturer i samfunnet som i siste instans kan bidra til at disse elevene blir marginalisert, utforske jeg institusjonelle tekster som former det de gjorde i møte med disse elevene. I analysen av de hverdagslige aktivitetene lærerne gjorde i møte med voksne elever med fluktbakgrunn på videregående skole, brukte jeg begrepet merarbeid, inspirert av Halvard Vike et al. (2004) sin bruk av begrepet. Videre har jeg også brukt Elizabeth S. Andersons (1999) perspektiv på (u)likhet i et egalitært samfunn.Analysen viser undervisningsarbeid informantene mine gjorde i relasjon til voksne elever med fluktbakgrunn i videregående skole, og som jeg har valgt å definere som merarbeid. Jeg har valgt denne betegnelsen siden dette er arbeid lærerne ikke gjorde i relasjon til elever som ikke har slik bakgrunn, og som verken undervisningsopplegget som fremmes av læreplanen samt kompetansen til lærerne, la opp til. Merarbeidet fikk konsekvenser for hva lærerne brukte tid og ressurser på, noe som gikk utover tid de kunne hatt til annet arbeid. I den første delen av analysen viser jeg at lærerne gjorde merarbeid for å maksimere norskkunnskapene til voksne elever med fluktbakgrunn. Jeg viser konkret hva dette arbeidet bestod av og at de gjorde dette for at disse elevene skal få større utbytte av undervisningen. Videre viser jeg også at merarbeid som noen av dem gjorde også bestod av å oppdage og anerkjenne disse elevenes medbrakte ressurser, samt at noe merarbeid bestod i å tilegne seg kunnskap og språk fra opprinnelseslandene til disse elevene. Lærerne la inn ekstra innsats og tid for å få kunnskap om disse elevenes medbrakte ferdigheter, kunnskap og språk. Denne kunnskapen ser lærerne ut til å mangle i møte med disse elevene, samtidig som flere mente at de hadde behov for denne for å imøtekomme elevenes læringsbehov, og for å se mer av de hele menneskene de er, med utgangspunkt i deres medbrakte ressurser.Gjennom å utforske koblinger mellom tekster lærerne brukte i møte med disse elevene og tekster på et mer overordnet nivå, oppdaget jeg at de tekstene lærerne forholdte seg direkte til i arbeidshverdagen bygger på bestemte forståelser. Funnene viser at merarbeidet informantene mine gjorde for å maksimere voksne elever med fluktbakgrunn sine norskkunnskaper, kan være preget av idéen om at utjevning ulikhet kan oppnås gjennom at alle elever i videregående skole skal få opplæring etter samme læreplan. Dette er en tekst som også gir et faglig og pedagogisk rammeverk for lærere og undervisningsopplegget (Faldet et al., 2022; Aasen et al., 2015). For å realisere denne måten å utjevne ulikhet på, er opplæringen i videregående opplæring i Norge lagt opp til at den skal bygge videre på tiårig grunnskoleopplæring. Slik legges det også opp til at disse elevene skal besitte norskferdigheter som om de har gjennomført tiårig grunnskoleopplæring. Norsknivået som disse elevene kan beherske, kan gjøre at de kommer til kort etter å ha gjennomført en komprimert grunnskoleopplæring i Norge. En annen forståelse som læreplanen er ment til å realisere, er å skape tilhørighet til det norske samfunnet ved at opplæringen og lærernes kompetanse skal være forankret i norsk kulturarv og europeiske tradisjoner, samt norsk som enspråklighet. Undervisningsopplegget og lærerens kompetanse, slik læreplanen legger opp til, kan bli for snevert i møtet med disse elevene, som har en mer mangfoldig kunnskap og språk, ervervet i andre geografiske kontekster enn Norge og Europa. Forståelsen om å utjevne ulikhet og å skape fellesskap gjennom en felles opplæring for alle elever i videregående skole kan ha røtter tilbake til tenkemåtene fra 1860-tallets Norge, og en tid da elever med bakgrunn fra Midtøsten/Asia og Afrika var fraværende i norsk videregående skole. Samfunnet og mangfoldet i befolkningen har forandret seg betraktelig siden den tiden, samtidig som gamle idéer om å utjevne ulikhet og skape fellesskap fortsatt ser ut til å prege norsk videregående skole. Jeg argumenterer for at disse tenkemåtene bør tas opp til diskusjon.